"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 1: Innledning
ningen som i dag finnes i Lyngen, i utgangspunktet har vært b˚ade geografisk
spredt og kulturelt og spr˚aklig mangfoldig.
1.4.2 Pendling
“Pendling er eit moderne fenomen i den meining at utviklinga av omfattande
pendling er knytta til industrialisering og sterk urbanisering”, sier B˚atevik
(1994:15). Den moderne typen pendling knyttes gjerne til arbeid, skole og
dermed urbanisering og industrialisering. Lyngen kommune vil man i denne
definisjonen kunne karakterisere som en utkant, og skolesentrene som sen-
trale strøk, i alle fall hva utdanning og arbeid ang˚ar. Mange innbyggere i
Lyngen m˚a reise ut av kommunen b˚ade for ˚a utdanne seg og jobbe. Denne
mobiliteten g˚ar i mange tilfeller i retning Tromsø. Sentralisering av b˚ade sko-
le og arbeidsplasser er noe vi ser i stadig økende grad, og dette medfører i
Lyngen ei utvikling der ungdom forlater hjembygda for ˚a kunne g˚a p˚a skole
eller jobbe. I kommunen er det et begrensa arbeidsmarked, p˚a lik linje med
flere andre tettsted av omtrent samme størrelse. Arbeidsplassene er stort sett
knytta til helsevesen og sørvisnæringer som handel og kontor. 2
“Urbanisering og flytting er sentrale begrep i v˚ar tid” (Omdal (1994:12).
Dette kan sees i sammenheng med den utviklinga som skjer i Lyngen, der
ungdom allerede etter ungdomsskolen m˚a pendle eller flytte for ˚a ta vide-
re utdanning. Som nevnt tidligere ligger de nærmeste videreg˚aende skolene
i Nordkjosbotn, Nordreisa og i Tromsø. Ettersom de lange avstandene gjør
dagpendling tidkrevende og vanskelig, er det svært mange som blir ukepend-
lere. Tida hjemme i Lyngen blir dermed begrenset til helger og ferier. Etter-
som Lyngen er en kystkommune, kan ogs˚a fiskernes utstrakte mobilitet sees
p˚a som en type pendling som har vært med p˚a ˚a utforme talem˚alet.
2 Dette gjelder ikke Lenangen og Furuflaten som ogs˚a sysselsetter deler av befolningen
gjennom hjørnesteinsbedriftene p˚a tettstedene.
6