"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

1.4: Om Lyngen kommune
flytte bort fra hjemplassen sin for ˚a g˚a p˚a skole og for ˚a studere. De nærmeste
videreg˚aende skolene ligger i Nordkjosbotn i Balsfjord kommune, p˚a Storslett
i Nordreisa kommune og i Tromsø. De aller fleste elevene bor med andre ord
borte fra de er omkring 16 ˚ar. Bare ei lita gruppe pendler mellom Lyngen
og Nordkjosbotn hver dag ettersom denne reisa utgjør 6 mil hver vei. Etter
endt videreg˚aende skole fortsetter mange p˚a videre studier og blir ytterligere
borte i mange ˚ar. Mange vender trolig aldri tilbake. En stor andel av de som
flytter for ˚a g˚a p˚a skole eller studere, er likevel registrerte som innbyggere av
Lyngen kommune gjennom hele studietida. Tallene jeg tidligere refererte fra
Statistisk Sentralbyr˚a er derfor misvisende i forhold til hvor mange som daglig
oppholder seg i kommunen. Avviket er mest sannsynlig størst for ungdom og
unge voksne. Lyngen har alts˚a en relativt stor andel barn, voksne og gamle,
men de unge som faktisk bor permanent i kommunen, utgjør ei lita gruppe.
1.4.1 Hvordan tre stammer møttes rundt Lyngen-fjorden
Omr˚adet rundt Lyngenfjorden har gjennomg˚att flere bølger eller perioder
med innvandring. “1800-tallet var “innvandringens ˚arhundre” i landsdelen,
mens resten av landet var prega av utvandring” (Hansen 1998:16). Videre er
det mest sannsynlig slik at omr˚adet p˚a 1600- og 1700-tallet hovedsaklig var
befolket av samer. Det er likevel grunn til ˚a tro at man kan spore kvensk
befolkning i omr˚adet helt tilbake til seinmiddelalderen, men dette var ba-
re enkelte familier (op.cit). Innvandringa av kvener regner man med først
begynte tidlig p˚a 1700-tallet. Hoveddelen av innvandringa skjedde imidler-
tid utover 1800-tallet. Lyngen fikk p˚a denne tida et stort innslag av kvener.
Nordmennenes inntog i omr˚adet begynte noe senere, og fortsatte med økt
tyngde utover 1800-tallet. Vi ser alts˚a at Lyngen-omr˚adet i flere hundre ˚ar
har vært møteplass for flere etniske grupperinger. Omr˚adet er en del av det
som i dag betegnes som det s˚akalte “tre stammers møte-omr˚adet”. Dette vi-
ser at omr˚adet allerede tidlig bar preg av ˚a ha en mobil befolkning fordelt p˚a
b˚ade ulike folkegrupper og spr˚ak. Selv om denne mobiliteten hadde et helt
annet preg enn den vi ser i dag, er det viktig ˚a være klar over at den befolk-
5