"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 1: Innledning
variabler som mobilitet, alder, kjønn og identitet.
1.2 Presisering av tema og problemstilling
N˚ar man skal undersøke dialekten til ei gruppe mennesker som kjennetegnes
av høy mobilitet, støter man raskt p˚a ulike metodiske og teoretiske utford-
ringer. Et grunnleggende spørsm˚al er om det er mulig ˚a undersøke dialekter
som om de skulle være entydige størrelser. Finnes det spr˚aksystem som er
s˚a homogene at de kan brukes i en variasjonsstudie av spr˚aket til ei mobil
gruppe av unge voksne, og som kan sammenliknes med ei gruppe som ikke
har flyttet hjemmefra? Dagens r˚adende syn i spr˚akforskningen er at dialekter
og spr˚ak er i konstant forandring. Dette ˚apner opp for ˚a undersøke dialekter
i bruk og i kontakt med andre dialektvarieteter.
Denne undersøkelsen tar sikte p˚a ˚a undersøke fire spr˚aklige variabler hos
b˚ade fastboende og utflyttede unge mennesker fra Lyngseidet. De fire vari-
ablene er personlig pronomen i første person entall, den korte vokalen /e/
foran palatal konsonant, diftongen /ei/ og palatalene / /, /¡ /, /¤ / og /¢ /.
Jeg har i denne undersøkelsen formulert følgende problemstilling;
I hvilken grad finnes det variasjon i m˚aten informantene bruker de ulike
spr˚aklige variablene p˚a og hva skyldes denne variasjonen?
1.3 Til hjelp for leseren
Denne oppgaven er delt inn i syv ulike kapitler som alle tar for seg forhold
som er sentrale for ˚a forklare den spr˚aklige variasjonen til informantene.
Kapittel 1 omhandler bakgrunn og motivasjon for undersøkelsen. Her re-
degjør jeg ogs˚a for problemstillinga som ligger i bunnen for analysen av de fire
spr˚aklige variablene jeg vil undersøke. Her behandles ogs˚a Lyngen kommune
og fenomenet mobiliteten.
I kapittel 2 vil jeg redegjøre for ulike tilnærminger til spr˚aklig variasjon.
jeg vil videre gi ei innføring i ulike begrep som brukes ofte gjennom oppgaven.
2