"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 7: Oppsummering
som b˚ade pekte i retning av et ganske lokalt, eller tradisjonelt talem˚al, og
variasjon som pekte i retning av noe nytt.
Siden det bare ble brukt ti informanter i undersøkelsen, og siden det
av disse kun ble gjort ett enkelt intervju med hver, var dette materialet
ganske lite. P˚a grunn av dette kan man mest sannsynlig ikke se p˚a resul-
tatene som representativt for noe annet enn talem˚alet til gruppa som ble
undersøkt. Et utvalg p˚a kun ti informanter kan ikke være representanter for
en talem˚alsvarietet p˚a Lyngseidet, men de kan likevel brukes til ˚a se etter
tendenser i spr˚akutviklinga. Disse tendensene begrenses imidlertid av flere
faktorer. De ti informantene i undersøkelsen ble delt inn i b˚ade middelald-
rende og unge voksne. De unge voksne ble igjen delt inn i mobile og stabile
informanter, noe som betyr at informantgruppa er svært heterogen. Tar man
denne inndelinga med i betraktningen, har man i realiteten med tre ulike
informantgrupper ˚a gjøre;
1. to stabile middelaldrende informanter
2. tre stabile unge voksne
3. fem mobile unge voksne
Dersom man anser denne inndelinga som ulike grupper som skal kunne
være representanter for hvordan innbyggere i Lyngen med samme inndelings-
karakteristika snakker, ser man at det vil være knyttet stor usikkerhet til de
kvantitative resultatene. Dette gjør det vanskelig ˚a si noe om indikasjoner p˚a
hvor talem˚alet i Lyngen er p˚a vei.
7.2 Oppsummering av de spr˚aklige variable-
ne
Det er vanskelig˚a se spr˚akvariasjonen i bruken av personlig pronomen i første
person entall i sammenheng med de øvrige variablene. Dette er fordi denne
variabelen har s˚a mange ulike realiseringsmuligheter, og fordi den skiller seg
140