"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
for variasjonen av den spr˚aklige variabelen palatal. Mennene bruker palatal
uttale i større grad enn kvinnene, og av tabell 6.29 kan man se at av de seks
informantene som har spr˚aklig variasjon, er det kun én mann, Marius. De
andre mennene benytter seg kun av palatal uttale og representerer derfor i
langt større grad enn kvinnene en lokal uttalenorm. Dette mønstret er kjent
fra analysen av personlig pronomen i første person entall, der kvinnene i
større grad enn mennene benyttet seg av et ikke-tradisjonelt mønster i valg
av pronomen. Ogs˚a der var det mennene som i størst grad kunne tolkes som
bevarere av de lokale formene, mens kvinnene ledet an med ˚a ta til seg nye
trekk. Her er det alts˚a et fellestrekk ved disse to spr˚akvariablene.
Dersom man tolker forskjellen mellom kvinnenes og mennenes bruk av
palatal uttale, vil man kunne si at det virker som om kvinnene i større grad
enn mennene enten ønsker ˚a ta opp nye trekk, eller at de ubevisst ikke st˚ar
imot spr˚aklig p˚avirkning utenfra. Bull (1996a:191) viser at kvinnene p˚a Furu-
flaten i større grad enn mennene er p˚a vei bort fra en uttale der de benytter
seg av konsonantsambandene /rd, rt, rl, rn/, og i stedet viser økt bruk av
postalveolar uttale. De er dermed er p˚a vei bort fra et lokalt dialektalt trekk,
mot det Bull definerer som “majoritetsspr˚aket” (loc.cit). Et liknende mønster
ser vi alts˚a hos informantene fra Lyngseidet n˚ar de uttaler ord som ut fra et
lokalt st˚asted skal være palatalisert.P˚a Furuflaten kunne Bull (op.cit) bare
finne dette mønsteret n˚ar det gjaldt valget mellom konsonantsamband eller
postalveolarer, men hos informantene fra Lyngseidet var det mulig ˚a regi-
strere for flere av de spr˚aklige variablene.
6.6.6 Identitet som forklaring
Siden det er s˚a stort samsvar i m˚aten denne variabelen kommer til uttrykk
hos informantene, kan man tenke seg at dette henger sammen med en lokal
eller sosial identitet. Av innledningen gikk det fram at flere av informantene
en klar oppfatning av at palatal uttale er betegnende for deres hjemsted, noe
en kan tolke som at dette spr˚aktrekket er knytta til deres identitet som en
stedlig eller lokal størrelse. Det er videre interessant at dette er en variabel
136