"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av so<strong>si</strong>olingvistisk teori<br />
varias<strong>jo</strong>nen i variabelen ser ut til ˚a være betinget av ulike spr˚akinterne for-<br />
hold i større grad enn de andre variablene. Det var <strong>ikke</strong> mulig ˚a registrere<br />
noen særlig varias<strong>jo</strong>n i informantenes bruk av dette spr˚aktrekket. Den lille<br />
varias<strong>jo</strong>nen det lot seg gjøre ˚a registrere, hang nært sammen med den for-<br />
utg˚aende vokalen. Derfor har jeg valgt ˚a først presentere tabellene 6.21-6.24,<br />
der palatalene er klas<strong>si</strong>fisert i forhold til forutg˚aende vokal. Disse tabellene<br />
vil jeg kommentere før jeg presenterer tabellene der resultatene er ytterlige-<br />
re sammensl˚att. I tabell 6.25-6.28 er tallene for ulike realisas<strong>jo</strong>ner summert<br />
opp, og gir derfor kun informas<strong>jo</strong>n om hvorvidt informantene bruker palatal<br />
eller <strong>ikke</strong>-palatal uttale. Dette er tabellene jeg vil bruke som utgangspunkt<br />
for analysen i forhold til mobilitet, alder, kjønn og identitet.<br />
B˚ade palatalene / / og /¡ / er godt representert i materialet. Dette kom-<br />
mer av at informantene brukte disse konsonantene svært hyppig, i klar mot-<br />
setning til palatalene /c/ og /¢ /, som det til tider var vanskelig ˚a registrere<br />
bruk av. Ettersom informantene <strong>ikke</strong> ble spurt direkte om uttale av ord, kun-<br />
ne jeg bare h˚ape at de i samtale med meg ville bruke alle de ulike formene. Det<br />
har imidlertid vist seg <strong>ikke</strong> ˚a stemme. Det s˚a nærmest ut til at informantene<br />
helt unngikk ord der det ville være nødvendig ˚a ta et spr˚aklig valg i forhold<br />
til palatalisering-<strong>ikke</strong> palatalisering av klu<strong>si</strong>lene. Pedersen (1988:134f.) viser<br />
imidlertid til at ord som [ra¢ ] pøbel m, [la¢ ] ladd m og [sko¢ e] t˚ake m er ord der<br />
palatal /¢ / brukes av informantene hennes. Det ville ved direkte utspørring<br />
være mulig ˚a teste om informantene aksepterte disse variantene.<br />
Det faktum at det var vanskelig ˚a f˚a like mange belegg p˚a de ulike pala-<br />
talene, <strong>kan</strong> tilskrives flere faktorer. Ei forklaring p˚a dette <strong>kan</strong> ganske enkelt<br />
være at / / og /¡ / finnes i flere ord enn /c/ og /¢ /. Ei direkte utspørring<br />
kunne medført flere belegg p˚a enkelte ord, og dermed <strong>kan</strong>skje og større varia-<br />
s<strong>jo</strong>n. Dette kunne imidlertid gitt mindre sannsynlighet for ˚a f˚a tilgang til det<br />
naturlige spr˚aket, eller det brede stilregisteret hos informantene, p˚a grunn av<br />
føringer i samtalene fra min <strong>si</strong>de. Videre ville en slik framgangsm˚ate kunne<br />
gi skeivheter i materialet <strong>si</strong>den noen varianter ville f˚a flere spr˚aklige belegg<br />
enn andre.<br />
124
Change language