"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
i hele 73% av tilfellene.
I likhet med at det i materialet finnes ei gruppe som klart benytter seg av
[e] i forhold til [æ], finnes det ogs˚a et motsatt mønster. Informantene Stian,
Silje, Stine, Martin, Marianne og Marius bruker alle [æ] langt mer frekvent
enn [e].
6.5.2 Mobilitet som forklaring
[e] [æ]
AF GRF AF GRF
Stabile 27 37,8 35 62,2
Mobile 21 33,3 46 66,7
Tabell 6.17: Gruppevariasjon i forhold til mobilitet for kort vokal /e/ foran
palatal
For denne variabelen ser det ut til ˚a være vanskelig ˚a argumentere for
at økt mobilitet fører til økt bruk av ikke-tradisjonelle spr˚aktrekk. Av tabell
6.17 kan man lese at det ikke er store forskjeller i hvordan de stabile og
de mobile informantene bruker variantene [e] og [æ]. Den lille variasjonen
i de to gruppene indikerer imidlertid at de stabile bruker varianten [e] i
4,5% flere tilfeller enn de mobile informantene. Dette er ikke i tr˚ad med
forventningen om at økt fysisk mobilitet medfører økt dialektal p˚avirkning
og dermed utjevning av lokale spr˚aktrekk. I dette tilfellet ville en slik prossess
foreg˚a p˚a bekostning av den mest lokale varianten [æ]. Ogs˚a her skal vi se
at enkeltinformanters utsagn avslører holdninger som kan være med p˚a ˚a
forklare resultatene.
Omdal (1991:187) sier at “det at befolkninga spesielt i byene er s˚a spr˚aklig
sammensatt, m˚a ogs˚a bety noe for den spr˚aklige p˚avirkninga som flytterne
utsettes for, og for deres eventuelle spr˚aklige tilpassing”. I informantgruppa
fra Lyngen ser man at den gruppa som bruker formen [æ] mest, er blandet.
114