"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

More documents

Recommendations

Info

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori Dette kan til en viss grad sees i sammenheng med Labovs (1972) resulta- ter fra Martha’s Vineyard. N˚ar informantene opplever dialektalt p˚atrykk fra andre varieteter, velger de en strategi som g˚ar i retning av det de oppfatter som lokale spr˚aktrekk. 6.5 Realisering av kort vokal /e/ foran palatal Foran palataler kan kort vokal /e/ av historisk kort /e/ realiseres som variantene [e] eller [æ]. 25 Tabellene der alle belegg p˚a disse vokalene er registrert, finnes i vedlegg B. Fra beleggene som finnes i vedlegget, har jeg valgt ˚a ute- late kort [e] foran /c/ n˚ar [e] er en kortform av diftongen /ei/. Ettersom jeg i denne undersøkelsen kun ønsket ˚a se p˚a realiseringen av historisk kort /e/, valgte jeg ˚a ikke bruke ordene [brec-bræc] breit adj, [fec-fæc] feit n og [grec-græc] greit adj, selv om disse ordene ble brukt av informantene under samtalene. I likhet med de ulike variantene av diftongen /ei/ er realiseringa av kort /e/ et lydlig forhold informantene har en bevisst oppfatning av. N˚ar de ble spurt hva som er betegnende for deres dialekt p˚a Lyngseidet, svarer de seks informantene Stein, Stian, Martin, Maria, Marianne og Mia blant annet ord som [fjæ ] fjell n og [çæ¡§ ] kjenne v. inf. Dette kan man tolke som et ut- trykk for at vokalkvaliteten i disse orda oppleves som markert for deres egen spr˚akbruk, eller i alle fall for dialekten p˚a hjemstedet. Informant Martin sier at dette er ett av de trekkene man lettest kan tolke som en markering av hvor man kommer fra. Christiansen (1960) viser i hennes feltundersøkelse i 25 Christiansen (1960) fant i dialekten i Helgøy at “kort e og æ er sammenfalt i [e] framfor palatal konsonant [...]. Forlenges vokalen, nærmer den seg mer til [æ] [...]”. Ogs˚a Pedersen (1988:119) undersøkte dette forholdet, og sier at “[i] framlyd er det berre føre /t/ at det finst eit minimalt par mellom /e/ og /æ/. Ved dei andre konsonantfonema (forutan n) som kan st˚a etter /e/ og /æ/ i framlyd, ser det ut til at fordelinga mellom vokalane er som om dei skulle vere kombanitoriske variantar av eitt fonem”. 110
6.5: Realisering av kort vokal /e/ foran palatal Lyngen at begge variantene [e] og [æ] finnes i dialekten. I s˚a tilfelle kan man spørre hvilken form som er den tradisjonelle eller opphavlige. Selv om fler- tallet av informantene i denne undersøkelsen sier at uttalen [æ] er den mest tradisjonelle formen, ser ikke dette ut til ˚a stemme i forhold til Christiansens materiale fra 1960. Dette gjør det vanskelig ˚a snakke om hva som er den eldre formen. N˚ar det likevel er slik at flere av informantene opplever at [æ]- uttalen er mer tradisjonell enn [e]-uttalen, og at [æ] for disse informantene utgjør en dialektal markør, kan man argumentere for at denne varianten har større tradisjonell verdi. I neste omgang betyr det at varianten [e] for disse informantene oppleves som mindre tradisjonell. 6.5.1 Oppsummering av tabellene Av tabellene g˚ar det fram at vokalen /e/ brukes ulikt av de forskjellige informantene i forhold til p˚afølgende palatal. I tabell 6.15 er de ulike realiseringene av variabelen sl˚att sammen og satt inn iforhold til p˚afølgende palatal. I tabell 6.15 og 6.16, som omhandler variasjon hos den enkelte informant, ser man at det er variasjon i forhold til hvor hyppig de ulike informantene benytter seg av de ulike variantene. Eksempel p˚a dette er p˚a den ene sida Stine 26 , som har 100% bruk av [æ] foran palatal, og p˚a den andre sida Mia som har 100% bruk av [e]. Maria er den informanten som har størst variasjon av denne variabelen. Hun benytter seg i like stor grad av de to variantene, og er derfor den minst konsekvente informanten i materialet. Vi merker oss samtidig at informanten kun har ti belegg, fordelt likt p˚a de to variantene. De tre informantene Stein, Signe og Mia har alle en langt mer frekvent bruk av [e] enn de har av [æ]. Signe bruker [e] i hele 93% av tilfellene, og Mia 100%. Stein har litt mer variasjon, men bruker likevel denne varianten 26 Det er verdt ˚a merke seg at Stine etil sammen i intervjuet kun har 11 belegg der hun bruker denne variabelen. Det er derfor problematisk ˚a konkludere p˚a bakgrunn av et slikt datagrunnlag. Et lengre intervju med flere belegg kan muligens gi et bedre bilde av spr˚akbruken hennes. 111
Page 1:
"Man kan jo ikke si chill'an bæste
Page 5 and 6:
Innhold 1 Innledning 1 1.1 Bakgrunn
Page 7 and 8:
INNHOLD 5.2 Spr˚aklige variabler .
Page 9 and 10:
Tabeller 6.1 Eksempel p˚a absolutt
Page 11 and 12:
TABELLER C.5 / / etter /a/ . . . .
Page 13:
Figurer 1.1 Utsnitt av kart over Tr
Page 16 and 17:
Kapittel 1: Innledning variabler so
Page 18 and 19:
Kapittel 1: Innledning Figur 1.1: U
Page 20 and 21:
Kapittel 1: Innledning ningen som i
Page 22 and 23:
Kapittel 2: Om utforskning av talem
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Kapittel 3: Teori kjenne alle de ti
Page 38 and 39:
Kapittel 3: Teori p˚a den andre”
Page 40 and 41:
Kapittel 3: Teori unge snakker p˚a
Page 42 and 43:
Kapittel 3: Teori arte seg som ei o
Page 44 and 45:
Kapittel 3: Teori tette b˚and menn
Page 46 and 47:
Kapittel 3: Teori enkelt intervju m
Page 48 and 49:
Kapittel 3: Teori p˚a ˚a oppfatte
Page 50 and 51:
Kapittel 3: Teori et sentralt aspek
Page 52 and 53:
Kapittel 3: Teori Som tidligere p˚
Page 54 and 55:
Kapittel 4: Metode undersøkelse. I
Page 56 and 57:
Kapittel 4: Metode forsking enn Tro
Page 58 and 59:
Kapittel 4: Metode problemstillinge
Page 60 and 61:
Kapittel 4: Metode man legger vekt
Page 62 and 63:
Kapittel 4: Metode sentativitet enn
Page 64 and 65:
Kapittel 4: Metode skulle foreg˚a,
Page 66 and 67:
Kapittel 4: Metode unge og eldre i
Page 68 and 69:
Kapittel 4: Metode 4.9 Fra tale til
Page 70 and 71:
Kapittel 4: Metode 56
Page 72 and 73:
Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 74 and 75: Kapittel 5: Spr˚aklige og sosiale
Page 86 and 87: Kapittel 6: Analyse av fire spr˚ak
Page 154 and 155: Kapittel 7: Oppsummering som b˚ade
Page 156 and 157: Kapittel 7: Oppsummering entall var
Page 158 and 159: Kapittel 7: Oppsummering den spr˚a
Page 160 and 161: Kapittel 7: Oppsummering til at de
Page 162 and 163: Kapittel 7: Oppsummering 148
Page 164 and 165: Litteraturliste Bull, Tove. 1994b.
Page 166 and 167: Litteraturliste spr˚ak og spr˚akl
Page 168 and 169: Litteraturliste Mæhlum, Brit. 1991
Page 170 and 171: Litteraturliste Romaine, Suzanne. 1
Page 172 and 173: Litteraturliste 158
Page 174 and 175:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 176 and 177:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ /ei/ fora
Page 178 and 179:
Vedlegg A: Diftongen /ei/ 164
Page 180 and 181:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 182 and 183:
Vedlegg B: Kort vokal /e/ foran pal
Page 184 and 185:
Vedlegg C: Palataler e er e te e dr
Page 186 and 187:
Vedlegg C: Palataler /i¡ vi¡ i¡
Page 188 and 189:
Vedlegg C: Palataler ka ma (mann)
Page 190 and 191:
Vedlegg C: Palataler vi¢ gli¢ a S
show all

"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?