"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø

Kapittel 6: Analyse av fire spr˚aklige variabler i lys av sosiolingvistisk teori
som er sammenfallende med middelaldrende Stein. B˚ade Stine og Silje bruker
imidlertid kun diftongen [æi]. Man kan alts˚a sl˚a fast at den stabile gruppa
av unge voksne i mye større grad enn de to middelaldrende bruker varianten
[æi], men at det likevel er likhetstrekk mellom enkeltinformantene Stein og
Stian som i forhold til hverandre representerer to ulike generasjoner.
I den mobile gruppa unge voksne ser man ogs˚a en viss variasjon, men
gruppa som helhet kjennetegnes av at den bruker formen [æi] i større grad
enn [ei]. Ved siden av Silje og Stine er Marius, Marianne og Martin de som
bruker denne formen mest. Marianne, som i punkt 6.4 rapporterer at det
typiske for eldre i Lyngen er en uttale med [æi], bruker den selv i 93,1%
av tilfellene. Dette er p˚a tross av at hun mer eller mindre har bodd borte
siden 1995. Mia avviker fra mønstret blant de mobile unge voksne. Hun har
ikke noen eksempler p˚a bruk av [æi], noe hun er bevisst. Hun rapporterer
at [hæim] er en typisk lokal form for heim adv, men at hun ikke lenger
benytter seg av denne uttalen n˚ar hun snakker. I stedet rapporterer hun ˚a
bruke formen [jæm] hjem adv. Det faktum at Mia skiller seg fra de øvrige
unge voksne informantene gjør at hun i større grad kan sammenliknes med
de middelaldrende og deres spr˚akbruk. Signe bruker varianten [ei] i 94,4%
av tilfellene, og Mia i 100%. Dette kan tolkes som om Mia i større grad
identifiserer seg med en spr˚aklig norm som i denne variabelen først og fremst
representeres av middelaldrende Signe og Stein.
I likhet med den stabile gruppa unge voksne ser vi i den mobile gruppa
variasjon n˚ar det gjelder hvor mye de ulike informantene bruker [ei] eller [æi].
Disse informantene fordeler seg helt fra null prosent til hundre prosent bruk
av [æi].
Konklusjon p˚a alder som forklaring
I dette materialet ser det ut til ˚a være ulikheter mellom m˚aten representan-
tene for de ulike generasjonene bruker diftongen p˚a. Blant de middelaldrende
er det flere registrerte belegg p˚a bruk av varianten [ei] enn [æi], mens det er
motsatt hos de unge voksne. Det er vanskelig ˚a finne entydige svar p˚a hvorfor
104