"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
"Man kan jo ikke si chill'an bæstemor" - Munin - Universitetet i Tromsø
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
6.4: Realisering av diftongen /ei/<br />
/po eide/ og /ly¡ seide/. Ettersom uttalen av stedsnavn ofte utsettes for<br />
p˚atrykk fra skriftsspr˚aksnormen, har jeg valgt ˚a <strong>ikke</strong> ta disse resultatene<br />
med i tabellene.<br />
I vedlegg A finnes de opprinnelige tabellene som ble utarbeidet etter in-<br />
tervjuene. Her er det dokumentert i hvilke ord variantene ble registrert.<br />
Under de følgende punktene vil jeg ut ifra de ulike teoretiske forklarings-<br />
modellene forsøke ˚a belyse hvorfor informantene varierer slik de gjør.<br />
[ei] [æi] Sum<br />
AF RF AF RF AF<br />
Stein 19 52,8 17 47,2 36<br />
Signe 17 94,4 1 5,6 18<br />
Stian 15 44,1 19 55,9 34<br />
Silje 0 0 34 100 34<br />
Stine 0 0 8 100 8<br />
Martin 1 3,6 27 96,4 28<br />
Maria 8 22,2 28 77,8 36<br />
Marianne 4 6,9 54 93,1 58<br />
Marius 0 0 12 100 12<br />
Mia 24 100 0 0 24<br />
Gjennomsnitt 8,8 32,4 20,0 67,6 20,8<br />
Tabell 6.10: Absolutt og relativ frekvens av diftongen /ei/<br />
6.4.2 Mobilitet som forklaring<br />
Tabell 6.12 viser hvordan spr˚akvarias<strong>jo</strong>nen fordeler seg i forhold til gruppe-<br />
ne av mobile og stabile informanter. Det er den stabile gruppa som i størst<br />
grad benytter seg av varianten [ei], mens det er motsatt for varianten [æi].<br />
Det er imidlertid <strong>ikke</strong> store forskjeller, og for ˚a kunne analysere varias<strong>jo</strong>nen<br />
er det nødvendig ogs˚a ˚a se dette i forhold til informantenes intraindividuel-<br />
97