SVERIGES LANTBRUKSUNIVERSITET - Epsilon Open Archive - SLU

nevnes at cn i det ekstreme t0rkeåret 1959 fikk like god
virkning av kalksalpeter spredd i veksttida som når den ble
nedmoldet f0r såing.
I slutten av 60-årene kom radgj0dslingen som ga relativt
store meravlinger i forhold til breigj0dsling, og dette har
f0rt til at engangsgj0dsling om våren er blitt nokså eneråden­
de til korn i Norge. Flere forhold ved dagens dyrkningsteknikk
peker i retning av at en nå i st0rre grad b0r dele nitrogengj0dslinga
til korn. Faktorer som store N-mengder, tidlig
såing, effektive midler mot sopp og skadedyr, st0rre vekt på
kvalitet og milj0 går i retning av delt gj0dsling.
Stigende mengder nitrogen om våren 1974-84
Middelresultatene fra en st0rre serie med stigende N­
mengder til korn på 0stlandet er gjengitt i tabell l. Kalksal­
peter ble her breigj0dslet f0r såing. Det var hovedsaklig bygg
og havre i fors0kene, og den st0rste delen lå på gårde r med
relativt ensidig korndyrking.
Avlingene uten N-gj0dsling har variert lite med årene,
mens avlings0kningen for stigende N-mengder har vist store
forskjeller for ulike årganger. Det går tydelig fram av figur
l hvor en har skilt mellom t0rkeår, legdeår og gode kornår.
T0rkeårene har de minste avlingene og også minst utslag for
gj0dsling. Ved bruk av store N-mengder er det klart at det i
korndyrkinga viI vrere igjen relativt store restmengder av
nitrogen om h0sten i t0rkeår, og dette nitrogenet er utsatt
for avrenning. Selvom det er få år med så lite nedb0r på
forsommeren som -75 og -76, finner en ved gjennomgang av den
meteorologiske statistikken for 0stlandet at en har sterke
t0rkeperioder på forsommeren i ca 20-25% av årene.
226