Last ned - Helsedirektoratet

forbundet med alkoholbruk i svangerskapet økte med antall informasjonskilder. Blant kvinner
som hadde vært gravide det siste året før studien, hadde hele 86 % lagt merke til oppslag
eller advarsler om alkohol og svangerskap. Det var også økt kunnskapsnivå blant disse
kvinnene, og det var flere som rapporterte reduksjon av sitt alkholbruk av ”helsemessige
årsaker” enn det var blant kvinner som ikke hadde vært gravide.
Studier som har sett på effekten av merking av alkoholholdige varer, konkluderer stort sett
med at dette tiltaket har en forbigående effekt, med en økt oppmerksomhet omkring
merkingen etter igangsettelse, men at denne oppmerksomheten så flater ut eller reduseres
etter en viss tid. Imidlertid er ung alder og høyt alkoholforbruk relatert til økt oppmerksomhet
rundt merkingen (184,185). Når det gjelder effekt på drikkemønsteret i målgruppen (gravide
kvinner og kvinner som planlegger graviditet) har merkingen gitt beskjedne reduksjoner i
drikkemønsteret, som også kan være forbigående (186). Det er behov for å analysere
hvordan habitueringen i forhold til merking av drikkevarer skjer, og om nye merkelapper med
informasjon eller et roteringssystem av merkingen kan hemme denne habitueringseffekten.
I Norge ble det bevilget midler til Statens Edruskapsdirektorat, som fikk i oppdrag å iverksette
en aksjon mot russkader. Ett av temaene var rusmidler og graviditet: ”Aksjon rus og
graviditet”. Aksjonen hadde to hovedmålsettinger:
1. Skolering av helsepersonell til å kunne oppdage og ivareta gravide med et mulig
fosterskadelig rusmiddelforbruk.
2. Å nå direkte ut til de gravide gjennom massemedia, og indirekte via helsepersonell
ved svangerskapskontroll.
Aksjonen hadde som mål å nå alle gravide, ikke bare dem en antok hadde et mulig
fosterskadelig alkoholkonsum. Mediedelen (1984/85) av aksjonen bestod i at personer med
ekspertise på området rusmidler/graviditet ble intervjuet i TV, radio, aviser og kulørt
ukepresse. I tillegg ble plakater sentralt plassert, og det ble lagt ut informasjonsmateriell på
for eksempel apotek og vinmonopol. En rekke liknende tiltak ble også iverksatt på
landsbasis. Helsepersonell ble benyttet som opinionsledere og kunnskapskilder overfor
gravide: Gravide som mottok budskap om mulige skadevirkninger av rusmidler fra medier
eller andre kilder, ville møte et helsepersonell forberedt til å ivareta deres behov ved for
eksempel engstelse eller feilinformasjon. Samtidig fikk de gravide kvinnene informasjon om
temaet fra to hold: helsepersonell og massemedia (187).
Det ble i forkant av ”Aksjon Rus og Graviditet” foretatt en befolkningsundersøkelse om
holdninger til alkoholbruk under graviditet (1984), og en identisk undersøkelse 5 år senere
(1990). I tillegg ble det foretatt en kartlegging av alkoholbruk hos en kohort gravide i 1985 og
59