Last ned - Helsedirektoratet

Tiltak overfor den generelle befolkningen
Folkeopplysning
Folkeopplysningen bør være hjørnesteinen i forebyggingsarbeidet. Kvinner og menn i fertil
alder har økt sitt alkoholkonsum betraktelig de siste tiår. I tillegg til at kvinner drikker
hyppigere enn før, har kvinners drikkemønster også større innslag av
”bingedrikking”/festdrikking (minst 5-6 drinker i løpet av en kveld) .Kvinner føder senere i
livet, altså på et tidspunkt hvor rusmiddelvanene er mer etablerte (se kvinner, alkohol og
graviditet ). Fosteret er særlig sårbart for alkoholeksponering i første trimester. Det kan gå
mange uker av et svangerskap før dette er konstatert, og kvinnen kan utsette fosteret for
alkoholeksponering uten å være klar over at hun er gravid. Som nevnt tidligere, gir
forskningslitteraturen ikke grunnlag for å identifisere en trygg nedre grense for alkoholbruk i
svangerskapet. Det innebærer at alle kvinner i fertil alder som er seksuelt aktive uten 100 %
sikker prevensjon er i risikopopulasjonen. Opplysning til befolkningen generelt er på
denne bakgrunn en hovedmålsetting. En viktig ingrediens i folkeopplysningen er en klar
og utvetydig anbefaling om avhold i svangerskapet.
På den annen side må helseopplysning ikke skape unødig engstelse blant dem som mottar
informasjonen (3). Teoretisk vil engstelse for skadevirkninger av alkohol for en del gravide
kvinner kunne føre til at de vurderer svangerskapsavbrudd. Denne teoretiske risikoen må
imidlertid settes opp mot en økt risiko for spontanabort hos kvinner som drikker tidlig i
svangerskapet (179,180). Helseopplysningstiltakene bør vise seg effektive mht. å oppnå det
ønskede mål; økt kunnskap om risiko knyttet til alkoholbruk i svangerskapet og dermed
redusert alkoholbruk blant gravide kvinner.
Det foreligger ikke mye forskning på effekten av generelle folkehelseopplysningstiltak på
dette feltet ( 181,182). Flest studier er gjort på merking av alkoholholdige varer.
Posters/oppslag med advarsler om skadevirkning av alkoholbruk i svangerskapet har vært
brukt i en del amerikanske stater siden 1983 (182). Effekten av slike oppslag ble undersøkt i
en studie fra New York, der det ble konkludert med at det var økt kunnskap i
studiepopulasjonen om sammenhengen mellom alkoholbruk i svangerskapet og risiko for
medfødte misdannelser ett år etter at oppslag ble tatt i bruk. I et nasjonalt utvalg fra USA ble
effekten av informasjon fra flere kilder undersøkt (183). ”Informasjonskildene” var merking av
alkoholholdige varer, oppslag/posters ved alkoholutsalg og artikler/annonser i
aviser/ukepresse. Studien konkluderte med at 30 % av respondentene hadde lagt merke til
oppslag eller advarsler om alkohol og svangerskap, og at kunnskapsnivået om risikoen
58