Last ned - Helsedirektoratet

aldersadekvate sosiale ferdigheter og vil derfor oppleve at mye av det han/hun initierer vil
føre til trøbbel. Barnet kan begynne å nøle med å prøve nye ting og heller holde fast ved sitt
vante atferdsmønster uansett hvor lite hensiktsmessig det er.
For alle som observerer et alkoholskadet barn på dette alderstrinnet, får den manglende
impulskontrollen det til å se ut som om han/hun aldri nøler eller stopper opp og tenker før
hun handler. Og det er for det meste riktig at for enkeltstående situasjoner fungerer det mye
slik. Allikevel utvikler barnet en overordnet følelse av tvil som legger seg som en mørk
skygge over selvbildet.
Teoretiske skolefag begynner å bli et bekymringsområde på dette aldersnivået. Noen barn
har åpenbare vansker, mens andre har mindre, mer subtile og flyktige vansker som gjør at
de ikke blir fanget opp i barneskolen. Fordi barnet ofte er verbalt sterkt, er det vanskelig for
andre å skjønne at det ikke tar til seg verbal instruksjon. Det er tryggere å anta at vanskene
er der i stedet for å vente til barnet begynner å falle igjennom. Tidlig og gjentatte
nevropsykologiske testinger kan gi læreren en rimelig ide over hva som trengs av støtte i
klasserommet.
Råd til foreldre og omsorgspersoner
Rutiner, konsistens og hjelp fortsetter å være grunnleggende også på dette stadiet, men
kreativitet og fleksibilitet begynner også å spille en viktig rolle. Kreativitet er viktig for å finne
egnede disiplineringsmetoder, og fleksibilitet og tilpasning handler om å lære når og hvordan
en skal anvende disiplinen. Alkoholeksponerte barn er alltid langsomme med hensyn til å
respondere på disiplin, men når en ikke ser noen tegn til endring etter noe tid betyr ikke det
at det er barnet som feiler, men snarere disiplineringsmetoden.
Uavhengig av hvilken disiplineringsmetode en benytter må konsekvensen være umiddelbar
etter handlingen. Den må være kortvarig, og foreldrene må være villig til å veilede barnet.
Om ikke konsekvensen kommer umiddelbart, vil ikke barnet klare å se forbindelsen mellom
den negative atferden og konsekvensen.
Om barnet sliter med hyperaktiv atferd, bør det gjøres en grundig vurdering av om
medisinering kan være hensiktsmessig. Drøftingen bør skje mellom barnets
omsorgspersoner og en pediater. Det er ofte bivirkninger involvert, som manglende appetitt
og søvnproblemer, men disse negative faktorene kan overskygge de positive, ved at barnet
får bedre oppmerksomhetsspenn og økt evne til å klare å komme gjennom skoledagen. Det
51