Last ned - Helsedirektoratet

hjernens utvikling gjennom hele svangerskapet, og effekten ser ut til å øke i takt med høyere
alkoholinntak hos mor.
Misbruksproblematikk og psykiatrisk sykdom som en følge av
alkohol i svangerskapet
I en prospektiv kohortundersøkelse ble det funnet en signifikant sammenheng mellom
alkoholbruk i svangerskapet og senere utvikling av alkoholproblemer (104). Undersøkelsen
ble gjort i kohorten fra Seattle, USA, og ble foretatt i 21-årsalder. Undersøkelsen ble korrigert
for variabler som inntak av illegale stoffer, medisiner, bruk av kaffe, sigaretter etc. I 21årsalder
var ”binge drinking” (mer enn 60 g alkohol per gang) før eller under svangerskapet,
assosiert med en fire ganger forhøyet risiko for alkoholmisbruk. Foruten alkoholmisbruk er
det også påvist opp til 60 % psykisk sykdom hos voksne i denne kohorten.
Økt frivillig alkoholinntak hos avkommet etter alkoholeksponering i svangerskapet har også
vært vist hos forsøksdyr (105). Hos rotter har det også vært påvist innflytelse på motorisk
aktivitet når rottene luktet alkohol. I eksperimentelle undersøkelser ser dette ut til å henge
sammen med langtidseffekter av prenatalt alkoholkonsum på hjernens katekolaminsystem
(106). Det er derfor mulig at alkoholmisbruk i svangerskapet kan gi varige forandringer i
nevrotransmitterne i barnets hjerne.
Effekter av ”festdrikking”/binge ved bruk av apemodell
En unik fordel med apemodeller i studiet av alkoholeffekter på fostre er muligheten for å
isolere alkoholeffekten fra andre miljøfaktorer og kontrollere alkoholdoseringen nøyaktig. En
apestudie som regnes som meget sentral i litteraturen, er studien til Clarren m.fl. fra 1992
(107). Drektige aper fikk en større dose (binge) alkohol administrert oralt én gang per uke
over ulikt antall uker fra svangerskapets start. En kontrollgruppe med aper fikk ukentlig
sukkerholdig drikke. Overført til mennesker var en av konklusjonene at en dose som vil
være ekvivalent med 6 glass for kvinner en gang i uken i de 6-8 første ukene i
svangerskapet, er tilstrekkelig til å produsere kognitive og atferdsmessige forstyrrelser på et
senere utviklingsstadium. Dette er en periode hvor kvinnen ofte ikke vet at hun er gravid.
Studiet viste at funksjonelle skader kan opptre uten noen tegn til fysisk abnormitet. Et spekter
av utviklingstester ble benyttet og viste et unikt skademønster for hvert individ.
Implikasjonene for mennesker er at det ikke er forsvarlig å konstatere ”skadefrihet” hos
alkoholeksponerte barn bare på grunnlag av normale fysiske funn og en enkelt normal
utviklingstest, og at få høykonsumepisoder kan gi barnet varige funksjonelle skader.
25