kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Det nye er at sjølbergingssektoren blir mer og mer kvinnedominert.<br />
De «sosiale tjenestene» Stuckey og Fay beskriver, blir nå skapt gjennom<br />
kvinners arbeid. Scott oppsummerer det slik (s. 69):<br />
«Kvinnene er blitt hovedstyrken i det velferdssystemet som bidrar til å<br />
gjøre lønnsarbeiderne i den 3. verden så lønnsomme for de multinasjonale<br />
selskapene. Sjølbergingssektoren på landsbygda forsørger<br />
ikke bare arbeiderens barn og familiemedlemmer som er for gamle<br />
eller sjuke til å arbeide, den tar seg også av arbeideren sjøl ved arbeidsløshet<br />
eller sjukdom.»<br />
Når Amin snakker om at kapitalen trekker merarbeid ut av de ikkeproletariserte<br />
produsentene, og at industrien i den verden er en «parasitt»<br />
på jordbruket, så er det i stor grad kvinner som blir utsatt for denne<br />
utsuginga. I dagens imperialistiske system er imperialismens groteske<br />
utnytting av produsentene innafor de ikke-kapitalistiske produksjonsmåtene,<br />
langt på vei ei utnytting av kvinnene som kjønn. Siden<br />
sjølbergingsjordbruket får trangere og trangere kår, samtidig som utnyttinga<br />
fortsetter, får dette forferdelige konsekvenser for kvinnenes<br />
levekår. Som Amin påpeker: kapitalens dominans påvirker også reproduksjonsforholda<br />
(og dermed levekårene) for arbeidskrafta i de ikkekapitalistiske<br />
sektorene. Og, fortsetter han, (s. 228): «... det er ingenting<br />
som tilsier at betingelsene for at de skal kunne reprodusere seg, sikres.»<br />
Sagt med andre ord: Det er ingenting som tilsier at kapitalen vil<br />
sørge for at befolkninga på landsbygda vil overleve. Som vi veit er det<br />
ikke uvanlig at de ikke overlever.<br />
Den «uformelle» sektoren<br />
I mange land i den 3. verden finner vi enorme storbyer, byer som bare<br />
vokser og vokser uten noen kontroll eller plan. Det mest kjente eksemplet<br />
er kanskje Mexico City. Disse byene er kunstig oppsvulmet, i den<br />
forstand at det ikke er den økonomiske betydninga som gjør dem store.<br />
De svulmer opp fordi de stadig får tilsig fra de fattigste på landsbygda<br />
som har gitt opp kampen for tilværelsen på det tidligere hjemstedet<br />
sitt. I stedet søker de «lykken» i byen. Men «lykken» blir ofte ei bølge-<br />
99