kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Det nye er at sjølbergingssektoren blir mer og mer kvinnedominert.
De «sosiale tjenestene» Stuckey og Fay beskriver, blir nå skapt gjennom
kvinners arbeid. Scott oppsummerer det slik (s. 69):
«Kvinnene er blitt hovedstyrken i det velferdssystemet som bidrar til å
gjøre lønnsarbeiderne i den 3. verden så lønnsomme for de multinasjonale
selskapene. Sjølbergingssektoren på landsbygda forsørger
ikke bare arbeiderens barn og familiemedlemmer som er for gamle
eller sjuke til å arbeide, den tar seg også av arbeideren sjøl ved arbeidsløshet
eller sjukdom.»
Når Amin snakker om at kapitalen trekker merarbeid ut av de ikkeproletariserte
produsentene, og at industrien i den verden er en «parasitt»
på jordbruket, så er det i stor grad kvinner som blir utsatt for denne
utsuginga. I dagens imperialistiske system er imperialismens groteske
utnytting av produsentene innafor de ikke-kapitalistiske produksjonsmåtene,
langt på vei ei utnytting av kvinnene som kjønn. Siden
sjølbergingsjordbruket får trangere og trangere kår, samtidig som utnyttinga
fortsetter, får dette forferdelige konsekvenser for kvinnenes
levekår. Som Amin påpeker: kapitalens dominans påvirker også reproduksjonsforholda
(og dermed levekårene) for arbeidskrafta i de ikkekapitalistiske
sektorene. Og, fortsetter han, (s. 228): «... det er ingenting
som tilsier at betingelsene for at de skal kunne reprodusere seg, sikres.»
Sagt med andre ord: Det er ingenting som tilsier at kapitalen vil
sørge for at befolkninga på landsbygda vil overleve. Som vi veit er det
ikke uvanlig at de ikke overlever.
Den «uformelle» sektoren
I mange land i den 3. verden finner vi enorme storbyer, byer som bare
vokser og vokser uten noen kontroll eller plan. Det mest kjente eksemplet
er kanskje Mexico City. Disse byene er kunstig oppsvulmet, i den
forstand at det ikke er den økonomiske betydninga som gjør dem store.
De svulmer opp fordi de stadig får tilsig fra de fattigste på landsbygda
som har gitt opp kampen for tilværelsen på det tidligere hjemstedet
sitt. I stedet søker de «lykken» i byen. Men «lykken» blir ofte ei bølge-
99