kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Denne «utviklingsmodellen» har flere fordeler, sett fra imperialismens<br />
synsvinkel: Den trekker utviklingslanda inn i verdensmarkedets<br />
vareøkonomi, og åpner dermed nye markeder for de imperialistiske<br />
landa. Bistandspolitikken blir f.eks. bevisst brukt for å skaffe «giverlandet»<br />
nye markeder. Et mønster der utviklingslanda eksporterer råvarer<br />
og importerer industrivarer, gir også mulighet til utbytting gjennom<br />
ulikt bytte. Og bankene har funnet nye plasseringsmuligheter for<br />
pengene sine gjennom lån til landa i den 3. verden.<br />
Fra 3. verden-landas synsvinkel ser det annerledes ut: Omlegginga<br />
til «cash crops» (avlinger for eksport) har i stor grad gått ut over matproduksjonen<br />
til egen befolkning. Argentina bruker f.eks. mer korn til<br />
dyrefor enn til å fø sin egen befolkning. Kornet går til de store kvegfarmene,<br />
og ender til slutt som hamburgere på det nordamerikanske<br />
markedet. Samtidig er 80% av ungene på landsbygda i Argentina underernært.<br />
De lave råvareprisene gjør dessuten at det blir lite eksportinntekter<br />
å bruke på økonomisk utvikling i landet. I den siste tida har<br />
dessuten gjeldskrisa forsterket denne onde sirkelen: Rentene har steget<br />
kolossalt, slik at mange 3. verden-land må bruke mesteparten av<br />
eksportinntektene sine på å betale renter på låna fra de vestlige storbankene.<br />
Dette igjen tvinger dem til å prøve og skaffe seg større eksportinntekter,<br />
ved å legge enda mer av jorda ut til cash crops.<br />
Noen mener at denne «utviklingsmodellen» er ei dødelig felle for<br />
landa i den 3. verden, som bare kan bringe dem lenger ut i maktesløshet<br />
og nød (se f.eks. Samir Amin). De har pekt på en annen mulighet: Et<br />
mer eller mindre drastisk brudd med verdensmarkedet, og ei økonomisk<br />
oppbygging basert på egne ressurser og med målsetting å dekke<br />
den egne befolkningas behov. Altså en strategi der sjølberging er et<br />
hovedelement.<br />
At denne modellen er i stand til å løfte fattige utviklingsland ut av<br />
den reine nøden, er f.eks. Kina under Mao et eksempel på. Et annet<br />
eksempel er kanskje Demokratisk Kampuchea, som anvendte en nokså<br />
drastisk utgave av denne modellen og oppnådde store økonomiske<br />
framskritt i løpet av få år. Ifølge Myrdal var nettopp dette en hovedgrunn<br />
til den rasende kampanja mot Kampuchea både i øst og vest<br />
(1986b, s. 253):<br />
92