kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

På dette viset setter FAO sultkatastrofene i sammenheng med kvinneundertrykkinga.
De peker på at kvinnene i størsteparten av den 3. verden
er viktige matprodusenter, i en del områder de viktigste. Når det
blir vanskeligere for kvinnene å utøve jordbruket sitt, merkes dette
straks på ernæringssituasjonen til befolkninga. Rapporten peker på slike
forhold som at
– Utviklingsprosjekter med målsetting å modernisere jordbruket, er
vanligvis retta inn på menn. Planleggere og eksperter «ser» kvinnene
med bestemte kjønnsrollebriller: som mødre og husmødre. Dermed blir
kvinnenes jordbruksarbeid usynlig. I f.eks. Afrika fører dette til at flertallet
av de virkelige bøndene, som er kvinner, blir utdefinert fra
utviklingsprogrammene for jordbruket.
– Av det vesle som investeres av penger i jordbruket, går praktisk talt
alt til menn.
– Kvinner fratas tradisjonelle rettigheter til å eie og bruke land, for
når «utviklinga» kommer, er det mannen som blir registrert som familiens
overhode, og dermed eier av jorda.
– Mange steder drar mennene inn til byene for å søke arbeid, kvinnene
og barna blir igjen på landsbygda. Kvinnenes arbeidsbyrde blir
så svær at den alene blir en årsak til sult og dårlig ernæring. I Zambia,
Ghana, Botswana og Gambia viste undersøkelser at størrelsen på høsten
ikke avhang av hvor mye jorda kunne yte, men av hvor mye arbeid
kvinnene maktet å sette inn mens det var dagslys. I Ghana førte den
økte arbeidsbyrden også til at kvinner gikk over fra å dyrke yam til å
dyrke den mindre næringsrike kassavaen, fordi den krevde mindre
arbeid.
Når FAO snakker om «patriarkatet» som den tunge byrden utviklingslandene
ikke kan bære, blir det imidlertid for snevert. Det er når imperialismen
tar de tradisjonelle rollemønstrene og maktforholda mellom
kjønnene i bruk i utbyttinga av den 3. verden, at konsekvensene virkelig
blir dødelige.
Imperialismen har påtvunget de fleste land i den 3. verden en
«utviklingsmodell» som tjener dens egne økonomiske interesser: Produksjon
av råvarer for eksport på verdensmarkedet, som skal gi eksportinntekter
til bruk i økonomisk utvikling av landet. Dette er supplert
med «utvikling via kapitalimport» i form av lån eller «bistand».
91