kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

givelse og henrykkelse, inderlighet, intensitet og nært menneskelig samvær.
Nå må kjærligheten til Gud erstattes med kjærlighet til mennesker.
I vårt samfunn er kjærlighet noe som først og fremst hører familien
til.
Fordi familien har slike virkelige, følelsesmessige oppgaver, får også
ideologien om det frivillige kjærlighetsfellesskapet stor gjennomslagskraft.
Den bygger på noe som folk kan kjenne seg igjen i. Men samtidig
tilsløres familiens økonomiske, politiske og undertrykkende funksjoner,
og «kjærlighetsfellesskapet» blåses opp ut over alle rimelighetens
grenser.
Når følelsesmessig nærhet og kjærlighet blir den eneste legitime begrunnelsen
for familiens eksistens, blir den enkelte familien lett sårbar.
Alliansen mellom kvinne og mann skal bygge på forelskelse, romantisk
kjærlighet. Ingen andre grunner til å inngå et parforhold er akseptert.
Som kjent oppsto forestillinga om romantisk kjærlighet i riddertida
helt atskilt fra ekteskapet og familien som institusjon. Romantisk
kjærlighet var ikke noe en fortrinnsvis opplevde i forholdet til sin ektefelle
eller tilkommende. Der var det andre, mer jordnære grunner som
styrte valget.
Men forelskelser tar slutt, og nye har lett for å oppstå. Å leve med en
annen partner enn den en for øyeblikket er forelsket i, anses nærmest
som synd. I hvert fall er det lite tilfredsstillende, når hele begrunnelsen
for et samliv er forelskelse og personlig nærhet. Dermed får vi fenomenet
«seriemonogami», der folk gifter seg og skiller seg i en uendelig
rekke ettersom forelskelser oppstår og dør. Det kan se ut som om den
ideologiske overbygninga for å rettferdiggjøre familieinstitusjonen har
begynt å leve sitt eget liv og styre folks atferd på ekteskapsmarkedet.
Så enkelt (eller komplisert) er det nok ikke, sjøl om en ikke skal undervurdere
ideologiens sjølstendige kraft til å påvirke folks handlinger.
«Seriemonogamiet» har flere årsaker. Endringene i kvinnenes situasjon
har gjort det lettere for dem enn tidligere å bryte ut av undertrykkende
forhold (og det er oftest kvinnene som tar initiativet til skilsmisse).
De økonomiske, sosiale og følelsesmessige problemene med å
leve alene skyver imidlertid mange raskt inn i nye familieforhold. Menn
inngår gjerne nye forbindelser fortere enn kvinner. Det kan ha sammenheng
med at en «brukt» mann har større verdi på ekteskapsmarkedet
enn en «brukt» kvinne, og at han har større muligheter til å
83