kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

litteraturen og psykologien før det) avdekket at det er mye uhyggelig
som foregår i «familiens lune rede». Men hvor skal vi ellers varme oss?
I diktsamlinga «Nattåpent» har Rolf Jacobsen et nydelig dikt om hvordan
han føler det når kona hans dør. Diktet lyder slik:
82
«To hender var som et hus:
De sa:
Flytt inn her.
Ikke regn, ikke frost, ikke frykt.
Jeg har bodd i dette huset
uten regn, uten frost, uten frykt
til tiden kom og rev det ned.
Nå er jeg ute på veiene igjen.
Kappen min er tynn. Det trekker opp
til sne.»
Diktet kan leses som en skildring av ei viktig side ved kvinnerollen i
samfunnet vårt: Kvinnens oppgave er å være varmestue for mannen.
Men det kan også leses som et dikt om familien, om hvor vondt det er
å være «ute på veiene igjen». At det er svært vondt, særlig for menn,
ser vi av hvilken skjebne skilte menn ofte lider hvis de ikke lykkes i å
komme raskt inn i et nytt ekteskap: Ensomhet, helseproblemer, alkoholisme.
Dette triste bildet av skilte menn skyldes delvis at en skilsmisse
ofte er en dyr affære, og at menn ikke er opplært til å ta vare på
seg sjøl reint praktisk. Men det er også noe med omsorg, omtanke, sosial
kontakt og personlig nærhet, som familien skal ivareta og i varierende
grad ivaretar. Den isolerte, privatiserte familien skal bære storparten
av byrden med å innfri behovet vårt for givende menneskelig
samvær. Det finnes få gode alternativer. Å leve i en familie kan være
fælt. Men å leve uten, er ofte verre.
Utviklinga av familien har betydd at denne institusjonen har fått større
og større følelsesmessige oppgaver. Dette er en virkelig utvikling, ikke
bare tilslørende ideologi. De føydale landsbyenes åpne, ikke-privatiserte
fellesskap er borte. Kanskje betyr det også noe at samfunnet er blitt så
verdsliggjort. Kirka var sjølsagt en undertrykkende og knugende makt
i middelalderen. Men kanskje dekket også religionen behovet for hen-