kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
80<br />
hadde et øre. Skulle de være med på noe som kostet penger, måtte det<br />
planlegges i god tid slik at de kunne be faren om penger.»<br />
Også når kona er i lønnsarbeid, er det vanligvis mannen som rår over<br />
det meste av de økonomiske ressursene, siden han oftest både har full<br />
dag og høyere lønn enn kona. Men uansett hvordan det økonomiske<br />
mønsteret er, viser det som finnes av undersøkelser at mannen tar en<br />
større del av familiens samla ressurser til personlig disposisjon og bruk<br />
enn kvinnen. Dette er delvis uttrykk for at mannen har større økonomisk<br />
makt i familien, og for ideologien om at kvinnene skal ofre seg for<br />
de andre familiemedlemmene, og dermed stille sist i køen når ressursene<br />
fordeles (se Whitehead, 1984).<br />
Mannens posisjon som «familiens overhode» er altså solid forankra,<br />
i økonomiske forhold, i (delvis akseptert) adgang til å bruke fysisk makt,<br />
i verdslige og religiøse normer. Familien er den institusjonen der vanlige<br />
menn får størsteparten av belønninga for å være et redskap for<br />
kvinneundertrykkinga i samfunnet. Familien blir dermed særlig viktig<br />
for å «korrumpere» menn i det arbeidende folket, og gjøre dem til<br />
det bestående samfunnets støttespillere. Det er ikke uten grunn at autoritære<br />
og samfunnsbevarende politiske bevegelser alltid understreker<br />
familiens betydning for samfunnets stabilitet og velvære. Familien<br />
er også avgjørende for å sosialisere nye mennesker inn i et «selvfølgelig»<br />
og «naturgitt» hierarki, og dermed gjøre eksistensen av slike overog<br />
underordningsforhold i det hele tatt til noe like «selvfølgelig» og<br />
«naturgitt».<br />
I dag snakkes det imidlertid om likestilling i familien. «Borgerskapet<br />
har revet det rørende sentimentale sløret vekk fra familieforholdet og<br />
redusert det til et rent pengeforhold,» skrev Marx og Engels i «Det kommunistiske<br />
manifest», i et avsnitt der de påstår at kapitalismen erstatter<br />
alle tradisjonelle, følelsesmessige bånd med det nakne, kalde kjøp<br />
og salg. Der tok Marx og Engels feil. Kapitalismen har ikke mindre<br />
bruk enn andre klassesamfunn for en forskjønnende ideologi over<br />
utbyttings- og maktforhold. Familien står minst av alt fram som «et<br />
reint pengeforhold» i dag, de økonomiske funksjonene er godt maskert<br />
bak det frivillige kjærlighetsfellesskapet. I dag er det også nødvendig å<br />
maskere familiens funksjon som en institusjon der mannen utover makt<br />
over kvinnen, til beste for det bestående samfunn. Det er bare halvgale