kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

At skillet mellom husarbeid og produksjon blir mer uklart når begge
deler foregår innafor samme institusjonelle ramme, gjenspeiles i den
diskusjonen som går blant bondekvinnene i dag. Kvinnene i landbruket
ønsker status som bønder, ikke bare «koner». Men hvilket grunnlag
skal de bygge kravet om slik status på? Hva innafor alt det arbeidet
som gjøres på en gard, er en nødvendig del av produksjonen? Og hva
er «husarbeid»? Når gardkona lager mat til dem som jobber på jordene,
er hun kantinebestyrer eller husmor? Her er det ulike meninger.
Men hele diskusjonen er utenkelig overført på industriarbeidere.
Familien som økonomisk enhet var også tydeligere før, fordi familien
ikke hadde samme sosiale og følelsesmessige funksjoner som nå. I
de føydale landsbyene var familien mer en arbeids- og overlevelsesenhet
enn en følelsesmessig enhet, hevder Frønes (1981). De følelsesmessige
bånda mellom ektefeller og mellom foreldre og barn var ikke
så sterke som nå, og det kollektive landsbylivet dekket mange av de
behovene for sosialt samvær, nærhet og tilknytning som familien dekker
i dag.
At familiens økonomiske funksjon er mindre tydelig enn før, betyr
ikke at den har forsvunnet. Kapitalismens utvikling har ført til at en
del økonomiske oppgaver er blitt tatt ut av familien. Men det er nok
igjen! Det er bare å se på hvor stor del av samfunnets samla arbeid som
fortsatt utføres innafor familiens rammer. Tidsnyttingsundersøkelsen i
1972 beregnet at antallet timer som ble brukt til arbeid i hjemmet, var
1/5 større enn det som ble brukt på inntektsgivende arbeid. En fransk
undersøkelse fra 1975, beregnet at antallet timer som ble brukt i hjemmet,
var 30% større enn det samla antallet timer som ble nedlagt i lønnsarbeid
(referert i Scott, 1984). Tallene kan ha forandra seg en del. Men
det skulle likevel være klart nok at familien fortsatt må ha viktige økonomiske
oppgaver.
Hva disse oppgavene består i, har jeg skrevet om tidligere: Det er
snakk om arbeid som er nødvendig for å gjenskape arbeidskrafta, det
er snakk om å ta vare på de menneskene som fra kapitalens synspunkt
er «sosialt avfall», og det er snakk om det jeg har kalt «bufferfunksjonen».
Ved at samfunnet er organisert etter prinsippet om privat forsørging
(sjøl om dette modereres noe gjennom trygder og sosiale stønader),
får også familien oppgava med å være den «naturlige»
forsørgingsenheten. I dagens kriseramte Belgia kommer dette bl.a. til
77