kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

74
«Å være undertrykker er like fornedrende og umenneskeliggjørende
som å være offer. Patriarkatet tvinger fedre til å oppføre seg som monstre,
oppmuntrer ektemenn og kjærester til å bli voldtektsforbrytere i
forkledning, det lærer brødrene våre å skamme seg over at de bryr seg
om oss, og nekter alle menn det følelseslivet som kunne vært en sjølbekreftende
kraft i livet deres. Den gamle oppfatninga av patriarken
som en som fortjener respekt og ære, har forlengst overlevd seg sjøl i
den utvikla, kapitalistiske verden. Patriarkatet er ikke lenger noe annet
enn en undertittel under den imperialistiske kapitalismen, som er det
dominerende systemet. Som patriarker tjener ikke menn familiene sine
og lokalsamfunnet sitt, de tjener ganske enkelt statens interesser.»
På denne bakgrunnen blir «M»s plakat til mannsrollemøtet på Elverum
dobbelt trist, uansett hvor humoristisk den er. Bildet av mannen
som krymper seg for kvinnebevegelsens frammarsj viser hvordan vårt
samfunns kjønnssystem stenger for utsynet og gjør det vanskelig å forestille
seg en ny måte å være mann på som er frigjørende for begge kjønn.
Mange menn opplever det slik at de har det lite lystelige valget mellom
å være en undertrykker og å være et null. I eksperimenter med
slike «avoidance–avoidance»-konflikter, som psykologene kaller det
(valg mellom to negative alternativer) blir forsøksdyra gjerne stående
på stedet hvil, inntil den grumme eksperimentator gir dem et elektrisk
sjokk som er enda mer smertefullt enn de to ubehagelige alternativene.
For en del menn føles kanskje kvinnebevegelsen som et slikt elektrisk
sjokk. Det er en utfordring, både til kvinner og menn som ønsker å
slåss mot det nåværende kjønnssystemet, å befri mannen fra denne
tvangsmessige «valg»-situasjonen. Dette kan bare skje gjennom praktisk
kamp som gjør det mulig for mannfolk å oppleve at de ikke bare
har privilegier, men også atskillige tunge lenker, å miste.