kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
«Gutteelev: Jeg veit ikke. La oss se (kikker gjennom kortene over medelevene<br />
sine). Ja, en av den grå massen, går jeg ut fra. De virker så<br />
anonyme. Antakelig en av de fnisende jentene, la meg plukke ut en.<br />
Linda, hun er ekkel. Ja, Linda.<br />
Intervjuer: Er det fordi hun er ekkel?<br />
Gutteelev: Nei, men hun virker så barnslig. Hun bidrar med lite i<br />
klassen. Hun står for alt jeg misliker.»<br />
Dette er et typisk svar i Stanworths undersøkelse. Også norske unggutter<br />
har store problemer med å se positive egenskaper ved jenter. De<br />
har i det hele tatt problemer med å beskrive jenter som individer med<br />
bestemte egenskaper (Ericsson, Lundby og Rudberg, 1985, s. 53):<br />
«Kåre: (Hva er det du liker ved jentene i gjengen?) Liker med jentene i<br />
gjengen? (Ja) Jeg vet ikke noe spesielt, jeg. Liker dem ikke noe spesielt.<br />
Dem bare er der. (Ja, er dem noe kule?) Ja, dem er ålreit, dem.»<br />
«Ola: Liker? Nei, at dem bare er der. Nei, liker dem ikke noe spesielt.<br />
Jo, jeg liker dem, men ...»<br />
Også for Kåre og Ola ser jentene ut til å være en del av den «grå<br />
massen». Jenter og kvinner blir utydelige som personer. De forsvinner<br />
bak en stereotyp kategori. Og denne kategorien tilskrives en rekke, i all<br />
hovedsak negative trekk (det er nok å minne om synonymordbokas<br />
lange ramse av skjellsord på oppslagsordet «kvinne»).<br />
Hva skjer når mennesker blir visket ut som individer og i stedet blir<br />
del av en foraktelig «grå masse»? Myrdal (1986) gir et eksempel på det.<br />
Han siterer en episode fra Bertrand Russels sjølbiografi, der Russel og<br />
hans gravide kone Dora utsettes for pressefotografer i Yokohama. Russel<br />
skriver:<br />
«I det øyeblikket ble jeg rystet av de samme ville lidenskaper som<br />
angloinderne må ha kjent under opprøret (i originalen «mutiny», J.M.s<br />
anm.) som hvite menn omgitt av en farget opprørsk befolkning må<br />
føle. Her lærte jeg meg å innse at driften til å beskytte sin egen familie<br />
mot å bli mishandlet av folk fra en fremmed rase, er den villeste og<br />
mest lidenskapelige følelse mennesket overhodet er i stand til å kjenne.»<br />
På grunn av Russels rasistiske fordommer, blir pressefotografene i<br />
Yokohama ikke ganske enkelt plagsomme pressefotografer. De blir en<br />
67