kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
en slik splittelse, er det en naturlig del av den borgerlige politikken<br />
deres. Siden den mannlige delen av arbeiderklassen også har visse objektive<br />
fordeler av kvinneundertrykkinga, er det ikke så veldig vanskelig<br />
å få gjennomslag for denne politikken hos dem.<br />
Flere utspill fra Jern og Metalls formann Lars Skytøen høsten 1986<br />
illustrerer hvordan en ledende sosialdemokrat, som har sin basis i en i<br />
all hovedsak mannlig medlemsmasse, kjører fram den ene kvinnefiendtlige<br />
saken etter den andre. Et av Skytøens utspill dreide seg om<br />
arbeidstidsforkortelsen i offentlig sektor. Som kjent ble det vedtatt i<br />
tariffoppgjøret 1986 at arbeidstida skulle settes ned til 37 1/2 times uke.<br />
I offentlig sektor har mange arbeidstakere spisepausen inkludert i arbeidstida.<br />
Skytøen mente derfor (i likhet med arbeidsgiverne) at disse<br />
arbeidstakerne ikke skulle nyte godt av arbeidstidsforkortelsen. Skytøens<br />
argument var at vitsen med arbeidstidsforkortelsen var å skape<br />
likhet mellom arbeidere og funksjonærer. Dersom arbeidstidsforkortelsen<br />
ble gjennomført i offentlig sektor, ville funksjonærene likevel ha<br />
kortere arbeidstid.<br />
I offentlig sektor jobber svært mange kvinner. En stor del av den kvinnelige<br />
delen av arbeiderklassen finner vi nettopp her, som underordnet<br />
personale i helseinstitusjoner, i rutinemessig kontorarbeid, i rengjøringsarbeid<br />
osv. Dette er Skytøens «funksjonærer». Ved å angripe<br />
deres rett til kortere arbeidstid, angriper han dem som trenger arbeidstidsforkortelsen<br />
mest.<br />
I offentlig sektor finnes også et stort antall lavtlønte kvinner. Et annet<br />
av Skytøens utspill i 1986 dreide seg om lønnsveksten i offentlig sektor.<br />
Skytøen var redd for at offentlig sektor skulle bli «lønnsledende»,<br />
noe som ville være i strid med prinsippene for en sunn økonomi.<br />
Skytøens tredje utspill handlet om streikeretten. Skytøen hevdet at<br />
små, uansvarlige forbund ikke burde ha streikerett. Med bakgrunn i<br />
lønnsoppgjøret 1986 kan en kanskje gjette seg fram til hvilke forbund<br />
han hadde i tankene. Ett av dem var sikkert CAF, cateringansattes forbund,<br />
kvinneforbundet som streika for å bli lønnsmessig likestilt med<br />
de operatøransatte mannfolka. Et annet var kanskje lærerlaget, kvinnedominert<br />
det også, som både streika og protesterte høylydt mot tvungen<br />
voldgift da det ble vedtatt. Et tredje var muligens sjukepleierforbundet,<br />
også et kvinneforbund, også i streik i 1986.<br />
64