kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

tiv fra AKP (m-l)-medlemmer blant delegatene). Det var aldri snakk
om aksjoner eller større demonstrasjoner.
En annen sak som demonstrerer splittelsen mellom kvinnelige og
mannlige arbeidere, er kampen for 6-timers-dagen. Det var den organiserte
kvinnebevegelsen, ikke fagbevegelsen, som først gjorde kravet
om 6-timers-dagen til en viktig kampsak. Men kvinnebevisste fagforeningskvinner
fulgte raskt opp. 6-timers-dagen ble sett på som et
middel til å styrke kvinnenes posisjon i arbeidsliv og samfunn: Som
tidsnyttingsundersøkelsene viser, er tid et knapphetsgode for dobbeltarbeidende
kvinner. Kortere arbeidsdag er nødvendig dersom kvinner
flest skal ha mulighet til å jobbe full dag. Lik arbeidstid for kvinner og
menn gir også kvinnene et bedre utgangspunkt for å slåss for lik fordeling
av husarbeidet. Og kortere arbeidsdag må til for å skaffe kvinner
fritid, og gi dem muligheter til politisk og samfunnsmessig deltaking.
Den sosialdemokratiske ledelsen i LO og i de fleste fagforbundene
bekjempet kravet om 6-timers arbeidsdag fra første stund. Kravet ble
systematisk satt opp mot lavere pensjonsalder og lengere ferie, og kvinnene
som ville ha 6-timers-dagen, ble beskyldt for å være usolidariske.
Blant vanlige mannlige fagorganiserte ble kravet om 6-timersdagen
mottatt på forskjellige måter: med lunken velvilje, med manglende interesse
eller med tilslutning til LO-ledelsen linje om at lavere pensjonsalder
måtte prioriteres.
LO-ledelsen – mannssjåvinisme som linje
Det er ingen tilfeldighet at det er det sosialdemokratiske lederskapet i
LO som hele tida har stått for de mest kvinnefiendtlige linjene. Dette
betyr ikke at ikke slike linjer har grunnlag i deler (kanskje store deler)
av den mannlige medlemsmassen. Men det er LO-ledelsen som systematiserer
dem og gjør dem til politikk. Ut fra LO-ledelsens klassemessige
tilhørighet og funksjon, er dette ikke noe å undre seg over. LOledelsen
tilhører klassemessig borgerskapet, og har som funksjon å sikre
klassefred for at kapitalistenes profittjakt kan pågå uforstyrret av motstand
fra arbeiderne. Splittelse mellom kvinnelige og mannlige arbeidere
svekker arbeiderklassen, og gjør det lettere å opprettholde klassefred
og dermed borgerskapets herredømme. Når LO-ledelsen fremmer
63