kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
I disse overmåte vanskelige spørsmål må de enkelte fagforeninger<br />
treffe sine avgjørelser under hensyntagen til økonomisk evne og alminnelig<br />
solidaritetsfølelse.»<br />
Seinere på året fulgte LO opp med praktiske retningslinjer for hvordan<br />
en skulle gå fram når gifte kvinner skulle presses ut av arbeid.<br />
Etter krigen er det, så vidt jeg kjenner til, ikke blitt gjort denne typen<br />
vedtak i LOs organer. I etterkrigstida var da også forholdene svært<br />
annerledes. Det var stort behov for arbeidskraft til gjenoppbygginga<br />
av landet, uten at det førte til noen alvorlige forsøk på å få kvinner ut i<br />
lønnsarbeid. (Se Wiig, 1984.) Tvert imot, 50-åra var den hjemmeværende<br />
husmoras glansperiode.<br />
Våler Skurlag og Hillesland<br />
Men ideologien om at gifte kvinner bare hadde en betinget rett til arbeid,<br />
var ikke død. Det viser historia om streiken på Våler Skurlag i<br />
1975, den eneste «ville» streiken jeg kjenner til som har hatt bedriftsledelsens<br />
fulle støtte!<br />
Våler Skurlag var en trelastbedrift der det jobbet både menn og kvinner.<br />
Våler Skurlag var eid av Norske Skogindustrier, landets største<br />
skogindustrielle foretak. I 1975 hadde konsernet 2.800 ansatte og ei<br />
omsetning på nærmere 1 milliard. Norske Skogindustrier omfattet 12<br />
produksjonsenheter og 21 industribedrifter innen treforedling, cellulose,<br />
sponplater og trelast. På Våler Skurlag hadde ledelsen funnet ut<br />
at den skulle innføre noen nye maskiner som ville gjøre 13 arbeidere<br />
overflødige. Våler Skurlag var en nøkkelbedrift i Våler, det fantes lite<br />
annet arbeid å få i bygda. Alternativet for de oppsagte var arbeidsløshet<br />
eller pendling. Hva skjedde? Jo, de mannlige arbeiderne gikk til<br />
streik for å tvinge igjennom at det var kvinnene ved bedriften, ikke<br />
mennene, som skulle bli sagt opp. Begrunnelsen var den klassiske: at<br />
mennene var familieforsørgere og trengte jobbene bedre (flere av kvinnene<br />
var riktignok enslige forsørgere).<br />
Bedriftsledelsen støttet de mannlige arbeiderne. Slik forteller f.eks.<br />
nestformannen i «aksjonskomiteen» blant de mannlige arbeiderne<br />
(Schau & Aakerholt, 1978, s. 86):<br />
61