kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

At samarbeidet med arbeidsgiverne var helt bevisst fra en del sosialdemokratiske
tillitsmenns side, viser dette innlegget, som ble holdt av
formannen i Chokolade- og sukkervarearbeidernes forening i 1932 (linja
med å stenge gifte kvinner ute hadde vært praktisert i hans forening
siden 1926):
«Vår største styrke i dette spørsmål er nemlig, at når det gjelder andre
krav som vi skal ha gjennomført, møter vi den største motstand hos
vår arbeidsgiver. Men i dette spørsmål våger jeg å påstå at her er forholdet
omvendt, da arbeidsgiveren i dette spørsmål må innrømme, og
har innrømmet, at her står vi overfor et samfundsspørsmål som vi i
første rekke må ordne med.»
Å få de gifte kvinnene ut av arbeid, ville ifølge Lønnå hatt liten praktisk
innvirkning på arbeidsløsheten blant menn. I 1930 viste folketellinga
at det var 101.568 arbeidsløse i landet. De gifte kvinnene det kunne
være aktuelt å si opp, var 2.000–3.000. Gifte kvinner utgjorde en svært
liten del av arbeidsstyrken. Dessuten var en god del i jobber der det
ikke var aktuelt å erstatte dem med menn, som f.eks. jordmødre og
vaskehjelper.
Var LO klar over dette? Lønnå viser i hvert fall at debattantene i Oslo
bystyre var klar over at den praktiske betydninga var minimal, når
bystyret i 1928 vedtok at gifte kvinner ikke skulle ansettes i kommunen,
og at gifte kvinner måtte gå først når det ble snakk om innskrenkninger.
Vedtaket ble fatta med DNAs og en del av Høyres stemmer.
Hvorfor gikk de så inn for et vedtak som de visste ikke ville få særlig
praktisk betydning for å avhjelpe arbeidsløsheten blant menn? Lønnå
refererer hvilken type argumenter som ble brukt i debatten. Arbeiderbladet
skrev for eksempel:
«Det har hendt at fruerne er kommet kjørende til sine stillinger i mannens
private bil. /... / Dette forhold har vakt megen og berettiget harme
blant alle de arbeidsledige forsørgere.»
Forslagsstilleren i bystyret begrunnet forslaget sitt med at gifte kvinner
ikke trengte arbeidet sitt. Når de likevel var i arbeid virket det
«... sårende og tungt for de mange bra mennesker som sliter for matbiten
og ikke får anledning til å arbeide».
59