kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

54
Kapitalismen mot kvinnene
Den måten å se husarbeidet på som jeg har presentert her, gir andre
politiske konklusjoner enn Dalla Costas syn. Forholdet mellom mann
og kvinne i familien kan ikke ses som et direkte, økonomisk utbyttingsforhold,
og mannen er ikke kvinnens «klassefiende» på lik linje med
kapitalisten. At det finnes en, til tider svært skarp motsetning mellom
kvinne og mann i familien, er klart. For mannfolk er det behagelig å ha
en privat tjener i huset. Men husarbeidet er også arbeid som holder
kapitalens reproduksjonskostnader nede. De økonomiske betingelsene
som gjør det ubetalte husarbeidet nødvendig, er det kapitalismen som
opprettholder.
Den som setter sin lit til at kapitalismen skal avskaffe «dette teknologisk
og sosialt avlegse, menneskeforbrukende slitet», må nok vente
forgjeves. Kapitalen har fordel av dette arbeidet. Og kapitalismen har
en mye svakere drivkraft til å effektivisere husarbeidet enn til å effektivisere
lønnsarbeidet. Siden husarbeidet foregår utafor den kapitalistiske
produksjonsprosessen, har ikke kapitalistene noe å tjene direkte
på at det blir mer effektivt. De kan tjene indirekte, ved at flere kvinner
kan trekkes inn i lønnsarbeid og utbyttes der. Men det er vanskelig å
tenke seg at kapitalens behov for arbeidskraft noen gang skal bli så
stort at det ikke lar seg forene med dobbeltarbeidende kvinner, særlig
når en vet hvor langt det «kvinnelige mennesket» kan strekke seg. I
tillegg kommer det at kvinnene utgjør et marked med svak kjøpekraft.
Derfor «ser» ikke markedet deres behov, og det tar lang tid for det blir
utvikla og produsert varer som dekker disse behovene. Mennesket landet
på månen før det fantes rengjøringsroboter som kunne ta over den
tyngste og tristeste delen av husarbeidet. Dette skyldes ikke at det byr
på større teknologiske problemer å lage en rengjøringsrobot enn å lande
på månen. Det kommer av at det finnes mektige og betalingsdyktige
grupper som er villige til å finansiere en månelanding. Men kvinner er
fattige og har lite makt.
Dessuten har husarbeidet en ideologisk og sosialiserende funksjon i
tillegg til den økonomiske. Gjennom husarbeidet skapes og gjenskapes
«det kvinnelige mennesket».
Av alle disse grunnene må kvinnebevegelsen rette seg mot det kapitalistiske
systemet.