kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

I en forstand er det riktig at husarbeidet ikke inngår i den kapitalistiske
produksjonsprosessen. Det er bruksverdiproduserende arbeid,
innretta på direkte konsumpsjon i husmoras familie. Men det er ikke
riktig at husmora bare arbeider til fordel for seg sjøl og sin egen familie.
Hun inngår i en større økonomisk sammenheng, og arbeider for
kapitalen i den forstand at hun bidrar til å holde kapitalens
reproduksjonskostnader nede. Men det er vanskelig å gjennomskue fra
utkikkspunktet ved kjøkkenbenken.
At husarbeidet framstår som noe husmora utelukkende gjør for seg
sjøl og familien sin, har mange fordeler sett fra kapitalens synspunkt
(med det mener jeg sjølsagt ikke at det dreier seg om en bevisst konspirasjon).
Arbeidet blir styrt av helt andre normer enn lønnsarbeidet,
og har helt andre følelsesmessige overtoner. Ei husmor skal i prinsippet
ofre seg ubegrenset for familiens beste, uansett hva hun måtte få
igjen for det, og ofte gjør hun det i praksis også. Det finnes altså en
ikke-økonomisk motivasjon som sikrer at husmora jobber livet av seg
(til fordel for kapitalen) under alle slags forhold. Om hun samtidig har
lønnsarbeid, er ikke det noe hinder. Hun kutter ned på fritida si for å
sikre familien det stellet og den omsorgen de trenger. Tidsnyttingsundersøkelsen
basert på data fra 12 land som er referert i starten av
dette kapitlet, viser at resultatet kan bli at kvinner ender opp med 10
timer mindre fritid i uka enn menn.
Husmoras arbeid med å holde kapitalens reproduksjonskostnader
nede, har altså ei drivkraft som er praktisk talt uavhengig av belønninger
og arbeidsforhold. Noe slikt er utenkelig i en fabrikk. Skal det sammenliknes
med noe, må det kanskje være med bondens arbeid på egen
jord. Forestillinga om å arbeide «for seg sjøl» gjør mange bønder villige
til å tåle atskillig lengre arbeidsdager og dårligere inntekt enn en
industriarbeider ville akseptere.
Offerideologien knytta til husarbeidet er sjølsagt ikke bare en vrangforestilling
i kvinnenes hoder. I vårt samfunn er det faktisk slik at barns
og ektemenns velferd er avhengig av kvinners ubetalte arbeid. Kvinner
flest er glade i barna sine, og i varierende grad også i ektemannen.
Derfor tar kvinner på seg den dobbelte arbeidsbyrden. De ser at det er
nødvendig dersom ikke mennesker de er glade i skal lide nød. Dette
arrangementet sikrer kapitalen en praktisk talt uuttømmelig kilde ubetalt
arbeid.
52