kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Når kapitalen ikke trenger dem, forsørges de, mer eller mindre på sultegrensa,
i sjølbergingssektoren. Dersom behovet for arbeidskraft stiger,
kan de trekkes til fabrikkene.
Hva så med husarbeidet? Kan det sies å fungere på samme vis? Jeg
har tidligere argumentert for at eksistensen av husarbeidet bidrar til å
holde verdien av arbeidskrafta nede, dvs. reduserer kapitalens reproduksjonskostnader.
Dette skjer ved at det nødvendige arbeidet (dvs.
den delen av arbeidsdagen som går med til å skape de verdiene som
tilsvarer de livsmidlene arbeideren må ha) blir mindre fordi en del av
de tjenestene og produktene arbeideren trenger for å leve fra dag til
dag, og for å fostre opp en ny arbeidergenerasjon, skapes utafor den
kapitalistiske vareproduksjonen, og det ubetalt.
Det kan nok også argumenteres for at husarbeidet, om det ikke akkurat
gjør det mulig for kapitalen å opprettholde en reservearmé av arbeidskraft
uten å betale for den, i hvert fall bidrar til å gjøre systemet
mer fleksibelt. En av de viktigste konsekvensene av krisa i trettiåra for
kvinner i USA (sannsynligvis ikke bare der), var at husarbeidet økte.
Når mannen ble arbeidsløs, måtte kona prøve å kompensere mest mulig
av inntektsbortfallet gjennom arbeid: bake brød og sy klær i stedet
for å kjøpe osv. I en artikkel om krisas virkning for kvinnene, skriver
Milkman (1976, s. 82):
«Mange kvinner klarte nesten å opprettholde familiens tidligere levestandard
på tross av lavere inntekter ved å erstatte varer de tidligere
hadde kjøpt med sitt eget arbeid. De foregående tiåras tendens til økt
konsumpsjon av varer ble dermed snudd. Sylting og hermetisering
hjemme var så utbredt at salget av syltetøyglass var høyere i 1931 enn
på noe tidspunkt i de 11 foregående åra. Det var en tilsvarende nedgang
i salg av syltede og hermetiserte matvarer, som hadde blitt fordobla
i tiåret 1919–1929. På samme vis opplevde hjemmesying en renessanse
i trettiåra. Folk som aldri hadde sydd før, gikk på kveldskurs for å lære
å sy, og sy om gamle klær.»
Beskrivelsen av Annas sylting og hermetisering, som innleder dette
kapitlet, er nettopp fra USA på denne tida. Anna (og sikkert mange
arbeiderhusmødre med henne) hadde også kjøkkenhage. Dyrking av
grønnsaker, poteter osv. i kjøkkenhagen gjorde at spranget over til
«sjølbergingssektoren» kanskje ikke var så langt. Det kan i hvert fall
trygt slås fast at økninga av kvinnenes gratisarbeid i kriseperioder gjør
47