kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

anne Sætre, som forsvarte Dalla Costas syn, viklet seg inn i uløselige
logiske knuter i forsøket på å vise at husarbeidet er vareproduserende
arbeid. Per Lund, som holdt strengt på en ortodoks marxistisk begrepsbruk,
hadde ikke noe særlig å si om husarbeidet som konkret virkelighet
og byrde for kapitalismens kvinner.
Men den kapitalistiske vareproduksjonen har alltid eksistert sammen
med andre former for produksjon, som har virket inn på betingelsene
for merverdiproduksjonen. Kapitalen har så å si lagt de andre, ikkekapitalistiske
produksjonsformene under seg, og vært i stand til å dra
økonomisk nytte av dem. Når en gjør dette klart, blir det mulig å synliggjøre
det ubetalte arbeidets økonomiske betydning, uten å gjøre vold
på marxismens begreper. Husarbeidets økonomiske betydning for kapitalen
ligger nettopp i at det er arbeid som foregår utafor den kapitalistiske
vareproduksjonen. Stort sett er det kapitalistiske samfunnet
organisert slik at vi bytter arbeid med hverandre. I stedet for at folk sjøl
gjør alt det konkrete arbeidet som trengs for å leve, skjer mesteparten i
form av kapitalistisk produksjon av varer og tjenester. Med lønna vår
bytter vi til oss andres arbeid. Arbeidskraftas verdi, det er det vi har å
bytte for. Men en del arbeid gjør vi sjøl, eller får andre til å gjøre det for
oss, gratis. Dette er det ubetalte arbeidet i hjemmet. Fordi dette arbeidet
eksisterer, trenger vi mindre å bytte for enn det som ellers ville
vært nødvendig. Heens analyse av den afrikanske kvinnebonden, som
gjennom dyrking av mat holder verdien av mannens arbeidskraft nede,
er nettopp et eksempel på dette. Den afrikanske kvinnebondens arbeid
reduserer kapitalens reproduksjonskostnader, sier Heen, og overfører
argumentet til husmoras gratisarbeid.
Heen er ikke den eneste som har sett paralleller mellom arbeidet til
bondene i den 3. verden og kvinnenes ubetalte arbeid i hjemmet. Veronika
Bennholdt-Thomsen trekker en sammenlikning mellom kvinners
husarbeid og den såkalte «sjølbergingssektoren» (subsistence sector) i
den 3. verden. Både husarbeidet og arbeidet i «sjølbergingssektoren»
produserer bruksverdier for direkte konsumpsjon. «Sjølbergingssektoren»
i den 3. verden tjener den kapitalistiske vareproduksjonen
bl.a. på følgende måte (1984, s. 42):
«Den delen av produksjonen som blir direkte konsumert av bonden,
tjener til å reprodusere arbeidskraft som er til rådighet for kapitalen.
45