kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

kunstgrep som gjør vold på marxismens begrepsapparat. I «husarbeidsdebatten»
måtte mange akseptere dette. Noen gjorde det med sorg og
frustrasjon. Hilda Scott (1984, s. 142) oppsummerer «husarbeidsdebatten»
slik:
44
«Husarbeidsdebatten utmattet flere enn den opplyste. Dommen var
logisk innafor de gitte rammene, men den logikken var vanskelig å
gripe, og virket irrelevant for kvinner som hadde det helt klart for seg
at både ektemenn og kapitalister nøt godt av gratisarbeidet deres. Debatten
avslørte den marxistiske teoriens, og med den de radikale partienes
manglende evne til å ta opp i seg denne sida ved virkeligheten.
Og den styrket mange sosialistiske kvinners overbevisning om at marxismen
var kjønnsblind. Trass i Marx’ uttrykte opptatthet av kvinneundertrykkinga,
så han verden gjennom den mannlige arbeiderklassens
øyne. Det var dette perspektivet han satte i stedet for det trange
perspektivet til entreprenør-klassen, som så arbeidet som en produksjonskostnad
heller enn som verdi-input (for å bruke moderne sjargong).
Marx utvidet synsfeltet, men ikke nok til å belyse privatlivets
økonomi.»
Det er nok riktig at Marx ikke skrev så mye om husarbeidet. Men
Scotts teoretiske kritikk blir likevel litt merkelig. Til tider virker hun
nesten moralsk forarget over at husarbeidet ikke har «verdi» i marxistisk
forstand. Men det er ikke nødvendig å finne opp et nytt verdibegrep
for å vise at både ektemannen og kapitalisten har nytte av husmoras
ubetalte arbeid.
Kapitalistisk vareproduksjon er ikke den eneste formen for produksjon
som foregår i et kapitalistisk samfunn, og lønnsarbeid er ikke den
eneste formen for arbeid. Det er ikke noe rart i at kapitalistisk vareproduksjon
lever så å si i symbiose med andre produksjonsformer, og
drar nytte av det. Den manglende forståelsen for dette har vært noe av
problemet i den marxistiske husarbeidsdebatten. For mange har dilemmaet
vært omtrent sånn: Hvis vi bruker de marxistiske begrepene på
en strikt og ortodoks måte, så forsvinner husarbeidet ut av synsfeltet.
For å gjøre det ubetalte arbeidet synlig, får vi heller strekke marxismens
begreper litt lengre enn fellen rekker. Scotts hjertesukk avspeiler dette
dilemmaet. Det samme kom også fram i husarbeidsdebatten her i Norge.
Tidsskriftet «Materialisten» (nr 1, 1982) arrangerte et konfrontasjonsintervju
mellom representanter for ulike syn. Øystein Holter og Mari-