kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

«Da visse familiefunksjoner som diegivning og barnepass osv. ikke kan
bli undertrykt helt, må de familiemødrene som er konfiskert av kapitalen,
i større eller mindre grad leie seg stedfortredere. Det arbeidet som
familiens forbruk gjør nødvendig, slik som sying, lapping osv. må erstattes
med kjøp av ferdige varer. Det reduserte forbruket av hjemmearbeid
må erstattes med kjøp av ferdige varer. Derfor vokser produksjonskostnadene
for en arbeiderfamilie og utlikner merinntektene.»
Når husarbeidet erstattes med varer og tjenester kjøpt på markedet,
stiger altså «produksjonskostnadene for en arbeiderfamilie». Da er den
motsatte konklusjonen vanskelig å komme utenom: at husarbeidet bidrar
til å holde verdien av arbeidskrafta nede.
Husarbeid isolert sett bidrar til å holde verdien av arbeidskrafta nede.
Det er hovedpoenget i denne sammenhengen. Men nettoresultatet av
de to motstridende tendensene som opptrer når husmora går inn i lønnsarbeid,
er likevel ikke at arbeidskraftas verdi stiger. Hovedtendensen
er som sagt at verdien på hver enkelts arbeidskraft synker når flere
medlemmer av husholdet går ut i lønnsarbeid. At kapitalisten må betale
litt mer pengelønn til familien samla enn før for å kompensere for
det husarbeidet kona ikke rekker å gjøre nå da hun er i lønnsarbeid, er
en underordna tendens, som ikke oppveier hovedtendensen. For kvinnene
blir «løsninga» på dette dilemmaet dobbeltarbeid: sjøl om de er
lønnsarbeidere, er de fortsatt også husmødre. (Det jeg har skrevet her,
gjelder sjølsagt for samfunnet som helhet, ikke for enkeltfamilien. Når
det blir vanlig at flere familiemedlemmer har lønnsarbeid, synker det
generelle nivået for arbeidskraftas verdi i samfunnet. Det synker også
for de arbeiderne som tilhører familier der bare ett medlem har lønnsarbeid.
På samme måte med husarbeidet: Det er ikke sånn at en mann
som har ei kone som gjør mye husarbeid, får mindre lønn enn en mann
uten kone. Standarden for hva som er vanlig å gjøre som ubetalt hjemmearbeid
i et samfunn, påvirker det generelle nivået for arbeidskraftas
verdi.)
Husmora og bonden i den 3. verden
Å kalle bruksverdiproduksjonen i hjemmet for vareproduserende arbeid
som nedlegges i varen arbeidskraft, slik Dalla Costa gjør, er et
43