kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

akearbeid når å kjøper brød og tekstilarbeidernes sy-arbeid når vi kjøper
klær), ville det koste langt mer å opprettholde arbeiderens liv fra
dag til dag og sørge for at nye vokste opp. Tenk om han skulle spise på
restaurant, bruke reingjøringsbyrå, gå til skredderen med klær som var
gått i stykker. Da ville den tida som kokken brukte til å lage maten,
kelneren til å servere den, oppvaskhjelpa til å vaske, skredderen til å
lappe, måtte regnes med i den samfunnsmessig nødvendige tida som
gikk med til å produsere arbeiderens liv. At det ville bli dyrt, finnes det
også praktisk erfaring for:
Den bolivianske arbeiderkona Domitila, verdenskjent arbeiderleder,
forteller i en artikkel om kampen for å få mannen sin til å godta at hun
drev politisk arbeid. Hun holdt nøye regnskap over alt husarbeidet
hun gjorde i en hel måned, og den siste dagen i måneden sa hun til
mannen sin: «Vel, Don Rene, nå må vi fordele pengene. Jeg har vasket
og strøket så og så mange klær, og laget mat i så og så mange dager, og
totalt har jeg gjort så og så mye.» Det viste seg at Domitila hadde utført
husarbeid for 240 pesos i løpet av en måned. «På den tida tjente mannen
min rundt 80 pesos, så det jeg hadde gjort, var verd tre ganger
lønna hans,» bemerker Domitila.
Et annet eksempel er norske Inger Prebensen, som i et avisintervju
forklarer hvordan kvinner kan klare å ha ledende stillinger: «Kvinner i
høyere stillinger har råd til å ha barnepleiersker eller praktikanter, slik
at fritiden kan brukes til å hygge seg med barna. Inger Prebensen har
selv kjøpt så mange tjenester at ligningssjefen trodde hun drev en liten
bedrift, med flere mennesker i sin tjeneste. Men det hjalp henne å klare
toppstillinger også mens barna var små.» Vi får vel tro at Prebensen
hadde kommet billigere ut med ei kone enn med «en hel liten bedrift».
Et siste forhold som taler for Heens måte å se det på, er at husarbeidet
av og til brukes som argument for å betale kvinner lavere lønn enn
menn. Evnen til å gjøre husarbeid betraktes som en kvinnelig egenskap,
og denne evnen kan bidra til å senke verdien av hennes egen
arbeidskraft. Da lærerinnene gjorde sitt inntog i skoleverket i forrige
århundre, var det bl.a. fordi de utgjorde billig arbeidskraft. «Det ble
dessuten argumentert med at kvinnen kunne klare seg med en god del
mindre enn mannen fordi hun selv var i stand til å stelle sitt eget hus,
reparere klær og lage mat. En mann måtte alltid ha hjelp til alt husarbeid,»
refererer Brock-Utne & Haukaa (1979). Edvard Bull er inne på
41