kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

stå som et forholdsvis åpent spørsmål om den mannlige delen av arbeiderklassen
hadde strategisk interesse av å stille seg sammen med
kvinnene mot borgerskapet, eller sammen med borgerskapet mot kvinnene.
Dalla Costa og Holter «løste» altså problemet med husarbeidets plass
ved å si at arbeidet i hjemmet inngikk i den kapitalistiske vareproduksjonen,
og at husarbeidet er vareproduserende arbeid – det produserer
varen arbeidskraft.
Opp mot dette hevdet andre (se Heen 1982) at kvinnens ubetalte arbeid
i hjemmet ikke er vareproduserende arbeid, og at husarbeidet ikke
inngår som en del av den kapitalistiske vareproduksjonen. Det betyr
imidlertid ikke at det som foregår i «hjemmesfæren» er uten økonomisk
betydning. Arbeidet i «hjemmesfæren» er med på å bestemme
betingelsene for den kapitalistiske vareproduksjonen, bl.a. ved å innvirke
på hvor dyrt eller billig arbeidskrafta må kjøpes. Heens syn var
at kvinnens ubetalte arbeid i hjemmet ikke bidro til å øke verdien av
mannens arbeidskraft, men tvert imot til å holde den nede. Heen bruker
bl.a. følgende eksempel (s. 94):
«En del av den afrikanske arbeiderklasse tilhører hushold der produksjon
av mat er en del av de reproduktive funksjonene som foregår i
husholdet. Konene driver med andre ord jordbruk. Dette jordbruket
kan variere i omfang. Det kan være såpass omfattende at kona forsørger
seg selv og delvis mannen via denne reproduksjonen. Det betyr i så
fall at de lønnskostnader kapitalisten må ut med er mindre enn om
kona ikke hadde bidratt. Kona gjør ubetalt arbeid som fører til at mannens
lønn (= reproduksjonskostnader for kapitalen) blir lavere enn de
ellers hadde blitt. Verdien av mannens arbeidskraft blir mindre enn
den ellers ville vært.»
Heens argumentasjon er enkel og logisk, og har grunnlag i konkrete
erfaringer som også den norske arbeiderklassen har gjort. Det er ikke
så veldig mange generasjoner siden norske industristeder var prega av
motsetninga mellom de «virkelige» proletarene og bondeguttene, som
hadde med seg mat fra småbruket, og derfor kunne underby de andre
arbeiderne på lønna. De kunne klare seg med mindre betaling, fordi de
nøt godt av det ubetalte arbeidet på bruket de kom fra. Dette blir samme
forhold som i Heens eksempel. I Edvard Bulls bok om arbeidermiljøet
i slutten av forrige århundre, basert på nedtegnete arbeiderminner, er
39