kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

siden), noe som også påvirker omsorgs- og sosialiseringsarbeidet i familien.
Det «historiske og moralske elementet» ved arbeidskraftas verdi,
som gjør at vi nå har helt andre standarder for hva som er «livsnødvendigheter»
enn tidligere, innvirker også på de «livsnødvendighetene»
som husarbeidet er ansvarlig for. Å spise fra ei stor grautgryte, med ei
grautskje som ble plassert i en sprekk i veggen fra måltid til måltid,
ville neppe tilfredsstille dagens mennesker. Det skal være ulik type mat
til hvert måltid, det skal være både poteter, grønnsaker og fisk, det skal
være reint bestikk for hver gang. Den tida det tar å sørge for alt dette,
blir kanskje ikke så mye kortere enn den tida det tok å koke opp grautgryta.
Det kan også være andre, mer ideologiske elementer som bidrar
til å opprettholde omfanget av husarbeidet. Dette skal jeg komme tilbake
til seinere.
At husarbeidet er nødvendig for at arbeidskrafta skal kunne stille på
jobb fra dag til dag, og for å fostre opp nye generasjoner arbeidere, har
vært et felles utgangspunkt i det meste av den marxistiske «husarbeidsdebatten».
Men hvordan skulle husarbeidet egentlig forstås? Det tar jo
ikke form av kapitalistisk lønnsarbeid, og er dermed vanskelig å presse
inn i «skjemaet».
Ett standpunkt, som her hjemme ble forfekta av Øystein Holter (1982)
gikk i korthet ut på følgende: Det ubetalte hus- og omsorgsarbeidet
som kvinner utfører i familien, øker den mannlige arbeidskraftas verdi.
Kvinnens hus- og omsorgsarbeid er nemlig et ledd i produksjonen av
mannens arbeidskraft, det er en del av det arbeidet som er nedlagt i
den varen mannen bringer til arbeidsmarkedet. Det arbeidet kvinnen
gjør med å stelle for mannen i hjemmet, øker dermed verdien av mannens
arbeidskraft. Når mannen får betalt det arbeidskrafta hans er verd,
er det altså kvinnen som i hjemmet har skapt en del av den verdien.
Men det er mannen som disponerer over den, som sin lønn. Han tilraner
seg verdi som andre (kvinnen) har skapt. Forholdet mellom mann
og kvinne i familien er altså en variant av det kapitalistiske utbyttingsforholdet.
Internasjonalt ble et liknende standpunkt forfektet bl.a. av
Mariarosa Dalla Costa (1972).
En besnærende tanke. Det brysomme husarbeidet fikk en tilsynelatende
logisk plass innafor et marxistisk begrepsapparat, og motsigelsen
mellom kvinner og menn i familien fikk et klart materielt grunnlag.
Men den ble samtidig en antagonistisk motsigelse. Og det måtte
38