kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

34
hørselsrekkevidde, så Anna kan være fri til å dynke seg med rennende
vann, glemme hermetiseringa og ungene og synke ned i en stol, legge
panna på bordet og ikke gjøre noen ting.»
Tillie Olsens skildring av arbeiderkona Annas husarbeid i 30-åras
USA (Yonnondio, 1980) kan få hvem som helst til å bli utslitt. Den situasjonen
hun skildrer, der sylting og hermetisering skal gjøres unna
samtidig som syke og sutrende barn krever det meste av oppmerksomheten,
har en egen, oppslitende kvalitet som er spesiell for arbeidet
i hjemmet. Moderne kvinner med få barn i lettvinte hjem, som aldri
har slitt på samme vis som Tillie Olsens Anna, kjenner seg likevel igjen
i akkurat dette.
Kvinner har levd, og lever, med husarbeidet som en høyst merkbar
del av livet sitt. Men denne delen av livet har ikke hatt noen viktig
plass i økonomisk og politisk teori. Heller ikke i marxismen, som nettopp
er en teori som analyserer arbeidet og arbeidets skjebne i det kapitalistiske
utbyttersamfunnet. I «Yonnondio» løper to scener parallelt
på slutten av boka: Den ene er skildringa av Annas sylting og hermetisering,
som jeg har gjengitt ovenfor. Den andre beskriver slitet til Annas
mann, Jim, på det store slaktehuset der han jobber. Marxismen har interessert
seg for Jim på slaktehuset, men mindre for Anna på kjøkkenet.
Den nye kvinnebevegelsen førte imidlertid til at nye teoretiske problemer
ble satt på dagsorden, også av marxister. Ett av disse problemene
dreide seg om husarbeidet: Hvordan skulle det ubetalte hus- og
omsorgsarbeidet plasseres innafor et marxistisk begrepsapparat? Hvilken
rolle spilte husarbeidet for å opprettholde den kapitalistiske
produksjonsmåten? Og hva betydde husarbeidet (som i all hovedsak
utføres av kvinner) for kvinnenes klassemessige stilling og rolle i klassekampen?
Slike spørsmål hadde mannlige marxister sjelden vist noen djup interesse
for. Det sier noe om hvor sann marxismens tese er: Det er vår
samfunnsmessige tilværelse som bestemmer tenkninga vår, ikke omvendt.
Husarbeidet var ingen sentral del av menns samfunnsmessige
tilværelse, marxister eller ikke.
For kvinner var og er det annerledes. Riktignok er det stor forskjell
på hva dagens kvinner og deres oldemødre hadde å stri med. Likevel