kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

KAPITALISMEN OG HUSARBEIDET
«I det fuktige kjøkkenet arbeider Anna aleine. Mazie ligger i svettende
søvn i det hete soverommet. Jimmie og Jeff ligger under kjøkkenbordet.
De utslitte kroppene deres, det fuktige håret som klistrer seg til de
svette pannene, får dem til å likne på druknende barn. Ben sover halvveis,
det stakkars hivende brystet hans strever med å puste. Bess har
slått seg til ro i ei korg på en stol, der Anna kan sprute vann på henne
hvis hun sutrer, og prøve å lindre heteutslettet med en våt svamp. Den
siste omgangen med syltetøy står på ovnen. Anna rører og skummer
og skifter våte kluter på Ben, innimellom skreller og skjærer hun opp
de fersknene hun skal hermetisere – to kasseroller til. Hvis bare alle
sammen ville sove en stund! Hun begynner å synge lavt – jeg så et skip
som seilte – som seilte på havet – hun blir klarere i hodet av det. Surret
fra fluene og Bens hivende pust er svært tydelig i den tunge, stillestående
lufta. Bess begynner å sutre igjen. Så, så Bessie, så, så, hun stopper
for å stryke med svampen over de væskende sårene på den vesle
kroppen. Så, så. Skumme, røre, risle vann over Bess, skrelle og skjære,
stryke med svampen, skumme, røre. Hvert sekund nå er syltetøyet ferdig
og kan ikke vente. Skal hun vekke Jimmy og be han blåse på ei fjær
for å holde Bess rolig? Nei, han vil våkne opp og være grinete, han er
bare en baby sjøl, la han sove. Skumme, røre, risle vann, skifte våte
kluter på Ben, skrelle og skjære, stryke med svamp. Denne gangen lindrer
det ikke – kroppen til Bess blir stiv, hun knytter nevene, begynner å
hyle av fortvilelse akkurat idet syltetøyet koker. Det er ikke noe annet å
gjøre enn å ta Bess opp, plassere henne på hofta (så, så), og skumme og
helle frenetisk med den ene, ledige handa. Krukka blir helt i, blir korket
og forseglet, alt med ei hand og med Bess på hofta.
Knærne til Anna begynner å skjelve. Nei, hun tør ikke sette seg. Du
vet at hvis du setter deg ned, vil du aldri klare å reise deg igjen. Et av
syltetøyglassene har sprukket, det drypper på golvet, må tørkes opp,
og Bess må fortsatt trøstes. Hysj, hysj, du vekker alle de som sover, så,
så, hun setter henne på den andre hofta, stryker henne med svampen
igjen, og stryker sitt eget svette ansikt også. Så, så, stakkars baby. Ømheten
blander seg med en utslitt og overveldende trang til å være ferdig,
å sette Bess ut på gårdsplassen der hun kan hyle og hyle utenfor
33