kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

gen ville drømme om at en mann skulle utføre på arbeidsplassen. Kvinner
blir ikke bare pålagt flere plikter på denne måten. De blir også definert
som underordnet mannfolka, ved at det tas for gitt at de skal
opptre som personlige tjenere for dem. (For en beskrivelse av dette systemet,
se Eva-Lill Bekkevad 1986.)
32
Å utnytte «det kvinnelige»
Kvinner er ofte blitt sett på som et brysomt innslag i arbeidslivet. De
passer ikke inn i bildet av hvordan en «ordentlig» arbeider er. Produksjonen
er innretta på mannfolks premisser, kvinnelige arbeidere er firkanta
plugger i runde høl. Kvinnene sjøl opplever det ofte slik, når de
skal prøve å finne en jobb som lar seg kombinere med livssituasjonen
deres for øvrig.
Men det finnes også ei anna side, og det er kapitalens utrolige evne
til å utnytte «det kvinnelige» til sin egen fordel. Kvinner kan utbyttes
ekstra, fordi arbeidskrafta deres er mindre verdt. Arbeidsdagen deres
består av mindre nødvendig arbeid, mer merarbeid. (I marxistisk terminologi
er «nødvendig arbeid» den delen av arbeidsdagen som går
med til å skape de verdiene som tilsvarer det arbeideren trenger til eget
livsopphold. Resten av arbeidsdagen utføres «merarbeid», og de verdiene
som da skapes, stikker kapitalisten i sin egen lomme.)
De kan også utbyttes ekstra fordi de kan drives hardere og arbeidskrafta
deres slites ned raskere, siden de er «jenter som venter på å gifte
seg». I vår del av verden, der kvinnelige arbeidere like ofte er «husmødre
som jobber på si», kan de drives hardere fordi de jobber kortere arbeidsdag,
deltid. Kortere arbeidsdag gir som vi veit større effektivitet i
jobben. Og kvinnene kan utbyttes ekstra fordi de kan underkastes
disiplineringsmetoder som ikke kan brukes overfor mannlige arbeidere.
Når «det kvinnelige mennesket» går ut på markedet som lønnsarbeider,
tar hun med seg sin kvinnelighet. Og nettopp denne kvinneligheten
blir aktivt brukt av kapitalistene for å skaffe seg mer profitt.
Siden «det kvinnelige» ses på som en egenskap som kvinner bærer med
seg fra fødselen, maskeres den ekstra utbyttinga bak det «naturgitte»
og «selvfølgelige».