kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

Også i Norge og i andre land i Vesten er det gjerne slik at menn er
arbeidsformenn over kvinnelige arbeidere. Mannlige hersketeknikker
brukes i tillegg til det «reine» over/underordningsforholdet til å holde
de kvinnelige arbeiderne på plass. Slik beskriver f.eks. Foged og
Markussen forholda på en dansk kontorarbeidsplass (s. 88):
«Samtidig er det en mannlig leder, som sitter i et lite rom kloss inntil
skrivestua, og bare atskilt med en hyllevegg. På denne måten har han
alltid et øre inne i skrivestua uten å være til stede. Larmen fra maskinene,
men også kvinnenes prat, passerer gjennom hyllene inn til han.
Her er det ikke store overveielser angående organiseringa av arbeidet.
«Det er best med den måten vi alltid har gjort det på,» er ledelsens
argument når kvinnene kommer med andre forslag. Her følges tradisjonen
med at kvinner skal ha en mannlig leder, og at de skal overvåkes,
ellers snakker de.»
Normene for hva som er «bråk» og «oppsetsighet» er dessuten helt
andre på kvinnearbeidsplasser enn på mannsarbeidsplasser. «Hvorfor
er vi redde for å gå på do i økta hvis formann eller sjefen er til stede?
Og hvis vi likevel gjør det, da er vi verdens modigste kvinnfolk, tror vi
sjøl!» skriver Marion Palmer (1986, s. 74) fra jobben sin på en fiskeindustribedrift
i Trondheim.
Normene for «passende» kvinnelig oppførsel bidrar antakelig også
til å gjøre situasjonen særlig vanskelig for kvinner som er tillitsvalgte.
En mann kan «ordne opp» og «bråke», og det blir innen visse rammer
akseptert. En kvinne blir raskt stempla som «hysterisk» og «umulig å
samarbeide med». En rekke oppsigelsessaker der kvinnelige tillitsvalgte
har fått sparken, har en slik bakgrunn. Høsten 1986 var det et tilfelle i
Norge der sjefen gikk til fysisk angrep på en kvinnelig tillitsvalgt (den
såkalte «Domstein-saka»). Den ytterste metoden for tukting av kvinner
i privatlivet, ble overført til arbeidsplassen.
Maktforholdet mellom kvinner og menn brukes ikke bare til å presse
mer arbeid ut av kvinner, men også til å presse andre typer tjenester ut
av dem. Her tenker jeg ikke først og fremst på direkte seksuell trakassering
av kvinnelige underordnete fra mannlige overordnetes side, sjøl
om det antakelig er forholdsvis utbredt. Jeg tenker heller på de ekstra
arbeidsoppgavene kvinner får, særlig på kontorarbeidsplasser, fordi
de «naturlig» påligger dem som kvinner. Dette dreier seg om kaffekoking
og en hel rekke andre husarbeids- og omsorgstjenester som in-
31