kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

krutterer, blir deres «klienter». De blir sterkt advart mot å lage bråk i
fabrikken, for dette vil gå ut over, ikke bare deres eget gode navn og
rykte, men også den lokale lederens.
Slik brukes tradisjonelle autoritets- og lojalitetsbånd til å sikre seg
mot aksjoner og uro fra arbeidernes side. I tillegg utnyttes kulturelle
sømmelighetsbegreper. Den holdninga som sømmer seg best for kvinner,
og til en viss grad for unge menn, er malu: En skal framtre som
blyg, brydd og tilbaketrukken, vise respekt for overordnede og holde
seg på avstand fra dem, slå øynene ned. De oppmuntres også til å innta
holdninga takut: å være redd for nye opplevelser og nye mennesker.
Mather skriver (s. 169):
«Når de er kommet innafor fabrikkportene, sier unge kvinner uten
unntak (i noen tilfeller også unge menn) at de føler så «malu» og «takut»,
så ærbødige overfor sjefene sine, at direkte konfrontasjon, enkeltvis
eller i grupper, er nesten utenkelig. De sier at de er for «malu» til å
komme fram åpent og direkte med klager, for «takut» til å klage over
lav lønn eller urettferdig behandling, og de vil heller forlate fabrikken
enn å lage bråk. De viser uvilje, på grunn av manglende erfaring, til å
organisere seg. Det er lett for ledelsen å splitte dem og isolere dem fra
hverandre, å sparke dem som «lager scener» eller på annen måte oppfører
seg upassende.»
Mathers artikkel bærer undertittelen: «Hva ligger bak fraværet av
klassekamp på industribedriftene i Tangerang-regionen på Vest-Java?»
Noe av det som ligger bak, er altså utnytting av makt- og autoritetsforhold
mellom menn og kvinner, og tradisjonelle sømmelighetsnormer
for kvinnelig oppførsel.
I sin studie av industribedrifter i Brasil, viser også Humphrey (1984)
at det er forskjell på hvilke disiplineringsmetoder som kan brukes overfor
kvinner og menn. Fra bedriftsledelsens synspunkt er det gunstigere
å bruke kvinnelig enn mannlig arbeidskraft til samlebåndsarbeid,
hevder han. For det første holder menn ut kortere tid enn kvinner i
jobber uten opprykksmuligheter. I samlebåndsarbeid er det både vanskelig
og dyrt å skape opprykksmuligheter. For det andre krever høy
produktivitet i rutinemessig samlebåndsarbeid ofte tett overvåking av
arbeidernes tid og rom. I den ene fabrikken Humphrey studerte, var
overvåkinga ofte påtrengende og aggressiv, av og til i den grad at det
nærmet seg trakassering av arbeiderne. I andre fabrikker sa kvinnene
29