kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Et slikt mønster har preget mange kvinners arbeidssituasjon lenge. Når<br />
det nå «oppdages» – skyldes det mye at denne oppdelinga er i ferd<br />
med å bli satt i system på en annen måte enn tidligere, og at den også<br />
truer menn. Det er likevel ikke vanskelig å se at kvinnenes tilpasningsmønster<br />
i dag, gjør dem særlig egna til å gå inn i rollen som «randarbeidskraft»,<br />
med atskillig mindre friksjon enn om menn skulle gjøre<br />
det samme.<br />
28<br />
Maktforholdet mellom kjønnene som disiplineringsmetode<br />
Ett problem kapitalistene må løse, er å disiplinere arbeidskrafta så den<br />
kan utnyttes effektivt i produksjonen. Japansk arbeidsliv er f.eks. berømt<br />
for hvordan tradisjonelle avhengighets- og lojalitetsbånd med<br />
opphav i føydaltida anvendes for å skaffe japanske arbeidsgivere lydige<br />
og oppofrende ansatte.<br />
Kvinnerollen gjør det mulig å bruke disiplineringsmetoder som ikke<br />
ville være gjennomførbare overfor mannlige arbeidere. De beste beskrivelsene<br />
av dette som jeg kjenner til, kommer fra 3. verden-land.<br />
Celia Mather gir et eksempel fra Tangerang-regionen på Vest-Java. Hun<br />
beskriver hvordan (1984, s. 154)<br />
«... den dominerende ideologien om hva kvinner og ungdom er og bør<br />
være, gjør og bør gjøre, aktivt blir utnyttet av en allianse av landsby-<br />
«ledere» og industrielle kapitalister, for å bidra til å skape en lydig arbeidsstyrke.»<br />
Ved å rekruttere unge mennesker, særlig unge jenter, fra landsbyene<br />
i dette området, kan industrikapitalistene benytte seg av tradisjonelle<br />
normer for hvordan kvinnen er underordnet mannen, og den unge<br />
underordnet den gamle. Dette skaper en arbeidsstyrke som både er<br />
billig og føyelig. Bedriftseierne sikrer seg i tillegg at arbeidskrafta er<br />
valgt ut etter bestemte kriterier på forhånd. Dette gjør de ved å inngå<br />
en allianse med mannlige autoritetspersoner i landsbyen. Slike lokale<br />
ledere fungerer som agenter for bedriftene. De er i stand til å velge ut<br />
arbeidere på grunnlag av personlig kontakt og langvarig kjennskap til<br />
familien. Dermed er de også godt egna til å sile ut dem som kanskje<br />
kan komme til å lage «bråk». De arbeiderne disse lokale lederne re-