kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

dagligliv sammen. Foged og Markussen, som studerte forholda i butikk
og kontor, fant ikke noe klart skille mellom «kvinner på heltid» og
«kvinner på deltid». I stedet fant de et mylder av ulike arbeidstider,
resultatet av kvinners «handel med arbeidstida».
Dette mønsteret har mange fordeler for arbeidsgiverne. For eksempel
er det bare heltidsansatte som har rett til overtidsbetaling. Når det
er behov for ekstra innsats, er det billigere å be de deltidsansatte ta
noen timer i tillegg til vanlig arbeidstid. Arbeidsgiverne i butikkbransjen
ser på kvinnene som jobber deltid som en fast arbeidskraftreserve, som
det kan trekkes på, ikke bare ved sjukdom, men også ved ferier, utsalg,
jul og barselspermisjoner. Og de regner med kvinnens ansvarlighet,
sier Foged og Markussen. Kvinnene trår til, ikke så mye for arbeidsgivernes
skyld som for å hjelpe de stakkars kollegene som ellers blir stående
aleine ved disken midt i det verste kunderushet. I kontorsektoren
brukes også deltid (og overtid som ikke betales som overtid) som en
forberedelse til innføring av nytt maskinelt utstyr og lavere personalnormering.
Foged og Markussen oppsummerer slik (s. 66):
«I den nåværende krisa vender de individuelle avtalene om arbeidstida
tilbake mot kvinnene som en boomerang. I dag er ikke-heltidsarbeidet
i stigende omfang på arbeidsgivernes premisser. Arbeidsgivernes
største fordel er, at de har en fast arbeidskraftreserve på hver
enkelt arbeidsplass, som det kan trekkes fleksibelt på. Det er både forutsetninga
for at de lave personalnormeringene i butikkene kan fungere,
og for at det kan skjæres ned på personalet ved innføringa av ny teknologi
på kontor. Deltid er en særlig stor fordel for arbeidsgiverne, fordi
de på den måten omgår de overenskomstmessige rettighetene som især
de ansatte på større butikk- og kontorarbeidsplasser har tilkjempet seg.
Her er kvinnene i den barokke situasjon, at nettopp der hvor de er flest
organiserte, er størstedelen av dem – de deltidsansatte – ikke i stand til
å utnytte alle de rettighetene overenskomsten skulle gi.»
Et annet utviklingstrekk er oppdelinga av arbeidsstyrken i «stam- og
rand-arbeidskraft,» som den tyske forskeren Wolfgang Lecher har kalt
det. Dette innebærer at arbeiderklassen blir delt i to: et mindre antall
fast ansatte med full dag og tariffmessig ordnete lønns- og arbeidsforhold,
og ei stor gruppe løst tilknytta arbeidere, ofte ansatt hos underentreprenører
og underleverandører, som kan dyttes inn og ut etter
behov: deltids i perioder, heltids i perioder og arbeidsløse i perioder.
27