kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

familier (alle disse kvinnene er ikke lønnsarbeidere). Andelen kvinnelige
eneforsørgere varierer fra rundt halvparten i enkelte land (f.eks.
noen latinamerikanske land) til rundt 10% i en del vesteuropeiske land.
Felles for de kvinnelige eneforsørgerne over hele verden er imidlertid
at de tilhører de fattigste sjiktene i samfunnene sine.
At samfunnet er organisert i familier, med en mann som «overhode»,
er ikke noe naturgitt. Det er et samfunnsmessig og historisk bestemt
forhold som påvirker verdien av den kvinnelige arbeidskrafta. Fordi
mannen historisk sett har spilt rollen som «hovedforsørger», er kvinnen
i arbeidsmarkedets øyne delvis forsørga, og i hvert fall ikke forsørger.
Mannen får et kjønnsbestemt tillegg i lønna (eller kvinnen et kjønnsbestemt
fratrekk) basert på den rollen de to kjønnene spiller i familien
som privat forsørgelsessystem.
Det «historiske og moralske elementet» ved arbeidskraftas verdi som
gjør kvinnelige arbeidere billigere enn mannlige, består altså av to forhold:
For det første maktforholdet mellom kjønna, som sikrer den største
biten til far». For det andre samfunnets organisering i familier, med
mannen som hovedforsørger og kvinnen som «tilleggsarbeidskraft».
Til sammen gjør dette «det kvinnelige mennesket» til en type særlig
billig arbeidskraft for kapitalen.
24
Jenter som venter på å gifte seg
I en artikkel om striden om særvern for kvinner i begynnelsen av dette
århundret, skriver Gro Hagemann (1977, s. 96):
«De kvinnelige industriarbeiderne var uten tvil en gruppe som var spesielt
dårlig stillet. Lønnsforholdene er et klart uttrykk for det. Det er
også mye som kan tyde på at arbeidsforholdene deres var særlig dårlige.
Blant annet viser dødelighetsstatistikken at tuberkulosen har herjet
spesielt hardt blant kvinnelige fabrikkarbeidere.
I tillegg var arbeiderskene en gruppe, som av flere grunner, hadde
forholdsvis små muligheter til å kjempe for å endre sin egen situasjon.
Det store flertallet av dem var unge og ugifte kvinner med liten erfaring
fra faglig kamp på arbeidsplassen. De fleste sluttet på fabrikken
når de giftet seg, og fikk derfor heller ikke tid til å skaffe seg erfaring.
Det har sikkert også virket inn at kvinnene så på seg selv som korttidsarbeidere,
og derfor ikke hadde den samme motiveringen som menn