kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

ende sneverhet og innretting på de aller nærmeste forsvinner til fordel
for omtanke og interesse for hele samfunnet.
Jeg tror på en menneskelig identitet. En identitet som vil gi kjærligheten
bedre kår, både kjærligheten mellom kvinne og mann, mellom
kvinne og kvinne, mellom mann og mann og mellom barn og voksne.
Kjærligheten mellom mann og kvinne vil ikke lenger være uløselig sammenfiltret
med maktkamp, og vil ikke måtte strekke seg over en psykisk
avgrunn av manglende forståelse og kommunikasjon. Og kjærligheten
mellom to av samme kjønn vil være befridd for mindreverdighetsstemplet,
forakten og forfølgelsen.
En rosenrød utopi? Ja, kanskje. Og helt sikkert mye lidelse, fortvilelse
og raseri underveis. Men i hvert fall en positiv mulighet. For vi
vet at både samfunnet og menneskenaturen kan forandres. Vi vet noe
om hvilke betingelser som skaper hva slags menneskelige egenskaper.
Drømmen, og etter hvert vitenskapen, om et nytt samfunn vokste ut av
erfaringer med, og analyser av motsetningene i det nåværende samfunnet.
Hvorfor skulle vi ikke bruke erfaringene og analysene av motsetningene
i dagens menneske til å skape drømmer, og etter hvert vitenskap,
om det nye mennesket? Også kampen for å forandre menneskenes
hjerter blir lettere dersom vi vet hvor vi vil.
216