kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

akte henne fordi hun underordner seg. Han er dømt til å forakte det
han elsker og elske det han forakter. Kvinnen, på sin side, kan bare
vinne mannens kjærlighet og interesse på bekostning av å underordne
seg. Men idet hun gjør det, får hun også hans forakt. Under slike omstendigheter
kan kjærlighet mellom mann og kvinne bli et temmelig
bittert brygg.
214
En menneskelig identitet
Hva er veien ut? Jeg tror veien må gå fra «kvinnelighet» og «mannlighet»
til en menneskelig identitet. Hvor blir det da av «den lille forskjellen»
som vi oppfordres til å skåle for, spenningen, flørten? For det første
er jeg langt på vei enig med Liljestrøm når hun sier (s. 129):
«Den høyt besungne «spenningen mellom kjønnene» er ikke ladet med
erotikk. Nei, luften mellom kvinner og menn er fortettet av frykt. En
frykt som bunner i manglende likeverd.»
For det andre har vi lesbisk og homofil kjærlighet. Den har ikke «den
lille forskjellen» å støtte seg på, og heller ikke samfunnets opphaussing,
tiljubling og romantiske myter. Likevel blomstrer den (og blomstrer
av). For det tredje finnes det andre spennende forskjeller mellom folk
enn de som bunner i sosialt kjønn. Vi er ikke like, og vi kommer slett
ikke til å bli det i et nytt samfunn. Befridd for de stereotype sosiale
kategorienes tvangstrøye får vi mer rom til å utfolde oss som individer,
og til å møte hverandre som individer.
Likevel kan det godt hende at det vil være en «liten forskjell», til og
med en som det kan være grunn til å skåle for. Men den kløfta, og den
deformeringa av både kvinner og menn som kapitalismens kjønnssystem
skaper, må overskrides.
Hva vil konsekvensene bli? Hva skal mannen bygge sin identitet på,
når han ikke lenger kan bygge den på makt over kvinner? Dette er det
vonde dilemmaet for menn som stilles overfor kravet om en endring
av mannsrollen. Det kjennes som om de tvinges til å velge mellom å
være en undertrykker og et null.
Men, som bl.a. Morten Conradi (1986) påpeker, menns identitet har
flere kilder. En av dem er mestring. «Det eneste jeg liker ved meg sjæl