kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

sjoner kraftig fram de siste 10–15 åra, og at behovet for konsesjoner
dermed er mer påtrengende?
Kvinner som prøver seg på åpent opprør, slåss hele tida på mannens
hjemmebane, og må veksle mellom å bryte med mannens premisser og
tilpasse seg dem. Det er oppslitende, vanskelig og forvirrende. Sjøl midt
i opprøret slipper en ikke unna å bli definert av menn, og få sine handlinger
bestemt av det.
Forakten for den svake
Det kreves av kvinner at de skal underordne seg menn. Samtidig er det
en sentral del av mannsidentiteten at en ikke skal la seg tråkke på. Tøffelhelten
blir ikke bare foraktet fordi han ikke har makt over kvinner,
men også fordi han lar seg tråkke på. I mannsidentiteten ligger det et
element av opprøreren, og i hvert fall av den som forsvarer sine rettigheter
med alle midler. Når gutter og menn forteller om skoledagene, er
det gjerne for å vise fram hvor umulige og udisiplinerte de er eller var:
de underordnet seg sannelig ikke! Og normene for hva som tolereres
fra gutteelever er da også helt annerledes enn hva som tolereres fra
jenteelever – en innrømmelse til den gryende mannsidentiteten.
Denne sida ved mannsidentiteten fungerer positivt i svært mange
sammenhenger. For flertallet av mannfolk i dette samfunnet er det nok
av gode grunner til å gjøre opprør. Men den fører også til at den som
underordner seg, blir foraktet. Kjønnssystemet foreskriver underordning
for kvinner, og gjør hun det ikke, blir hun straffet for det. Men
det redder henne ikke fra å bli foraktet, og straffet fordi hun gjør som
foreskrevet og lar seg tråkke på.
Nettopp dette ser ut til å være den uhyggelige dynamikken i en del
av de verste tilfellene av kvinnemishandling: Jo mer underdanig, stakkarslig,
tilintetgjort som person mishandlingsofferet blir, jo mer «provoserende»
blir hun, jo mer fortjener hun ytterligere forakt og ytterligere
vold.
Men sjøl under mer normale omstendigheter gir denne forakten for
svakhet og underdanighet opphav til et grusomt spill: Mannen kan
ikke gi slipp på sin makt over kvinnen uten å gi slipp på en viktig
støtte for sin identitet som mann. Samtidig kan han ikke la være å for-
213