kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

gjort yrkesliv og politisk aktivitet til hovedinnhold i livet, som i tillegg
har «ekstreme» og «aggressive» meninger og er leder for et revolusjonært
parti? Jeg skulle tydeligvis ikke vært liten, spebygd og lavmælt,
som jeg faktisk er. Det er som om folk puster lettet ut over at jeg er så
liten. Min ringe høyde er en konsesjon til kvinneligheten, som gjør meg
mindre farlig og provoserende. Brownmiller drøfter nettopp kroppshøydens
funksjon som signal om «kvinnelighet» (s. 25):
«Når en kvinne er høyere enn en mann, har hun brutt en grunnleggende
kvinnelig regel, for hennes legemshøyde minner ham om at han
kanskje er for kort – utilstrekkelig, mangelfull – for mennenes konkurranseverden.
Hun har rettet et slag mot hans mandige selvbilde og
undergravd hans fotfeste som angriper – beskytter. Å vise en mann at
han kanskje ikke er nødvendig og tiltrengt, er en fryktelig ukvinnelig
handling, og hun vet at hun vil få unngjelde for det med mindre hun
kan oppveie det på annet vis. /.../ Det er ikke sikkert det er vår formentlige
uavhengighet, freidighet eller seksuelle frigjorthet som har
gitt oss amerikanske kvinner ry for å mangle kvinnelighet i sammenlikning
med kvinner fra andre kanter av kloden – kanskje er det rett og
slett vår størrelse det kommer an på.»
De aller fleste kvinner som bryter med kvinnerollen på viktige områder
og trenger seg inn på mannens enemerker, vil gjøre en eller annen
form for kompromisser i forhold til «kvinneligheten», enten når
det gjelder utseende, væremåte eller begge deler. Ved å ufarliggjøre seg
sjøl på denne måten, blir det lettere å være «farlig» på andre områder.
Dette er sjelden en bevisst strategi. Men det er interessant å se det bildet
av den nye, «ekte» kvinnen som media nå skaper. «Ekte kvinner
bruker ikke fotformsko» het ei bok som kom ut for noen år siden, med
klar brodd mot 70-åras kvinnebevegelse. Den «ekte kvinnen» er
framgangsrik i næringslivet, hun er salgssjef i et stort konsern eller til
og med administrerende direktør. Men hun bruker altså ikke fotformsko.
Snarere går det i høye hæler, svarte silkestrømper og forføreriske
parfymer. I det hele tatt: alle nødvendige konsesjoner til kvinneligheten.
Nå er det lov å være kvinne igjen, heter det, underforstått i motsetning
til 70-åra, da det ikke var lov: da fotformsko var påbudt og bh,
sminke og smykker forbudt. Men kanskje er «kvinnelighetens» renessanse
et uttrykk for at kvinnene har rykket sine samfunnsmessige posi-
212