kjersti ericsson søstre, kamerater! - Home

isk og moralsk» element, sier Marx. Det betyr at det finnes en historisk
bestemt standard for hva som er «livsfornødenheter». Dette historiske
og moralske elementet er annerledes i dagens Norge enn i Norge for
100 år siden, og det er annerledes i dagens Norge enn i dagens Bangla
Desh.
Årsaken til forskjellen på verdien av kvinners og menns arbeidskraft
må søkes i dette «historiske og moralske» elementet. Marginale forskjeller
i kvinners og menns fysiologiske behov kan neppe være forklaringa.
Den største biten til far
Kapitalismen utvikla seg fra et samfunn der kvinneundertrykkinga allerede
var etablert. Det eksisterte et maktforhold mellom kjønna, der
mannen var overordna kvinnen. Dette kom bl.a. til uttrykk i ulik tilgang
på og kontroll over, ressurser.
Vanessa Maher (1964) har gjort en undersøkelse av husholdene i en
landsby i Marokko. Der viser hun at konsumsjonsmønsteret i husholdet
bestemmes av maktforholdet. Maher oppsummerer dette slik (s. 126):
«Det er ikke hvor kalorikrevende arbeid som utføres som gjenspeiles i
mønsteret for matinntak i familien. Det er heller ikke et spørsmål om
fysiologiske behov. Disse mønstrene har snarere en tendens til å garantere
at de «viktigste» samfunnsmedlemmene, dvs. voksne menn, får
førsteretten til ressursene. Dette gjelder særlig der familien lever ned
mot eksistensminimum. /.../
Standardmåltidet i landsbyene er brød som dyppes i en grønnsaksaus,
noen ganger med et lite kjøttstykke som tillegg, et kjøttstykke
som alle tilstedeværende deler. Folk viser stor respekt for maten. De
uttaler velsignelser før og etter maten, og unngår å le eller snakke. De
spiser langsomt og med stor tilbakeholdenhet, mens de oppfordrer de
andre ved bordet: «Spis nå, spis nå!» Kvinner driver denne formen for
beskjedenhet svært langt. Hvis de har gjester, vil kvinnene ofte sverge
på at de har spist allerede, eller de vil si at de ikke er sultne. En kvinne
pleide å forsikre dem hun spiste sammen med om at hun foretrakk
bein framfor kjøtt. Menn, på den andre sida, blir forsøkt skånet for
konsekvensene av knapphet på mat, disse konsekvensene må kvinnene
og barna bære. En god mor bør overlate sin porsjon av maten til
21